From Wikipedia, the free encyclopedia
Ahmed Ali Mohammed Qurei, også skrevet Ahmad ˁAlī Muhammad Qurayˁ eller Qureia, Kurei (أحمد علي محمد قريع, født 26. mars 1937 i Abu Dis i Palestinamandatet[3], død 22. februar 2023 i Ramallah på Vestbredden),[4] også kjent ved sitt kunya Abu Ala (farsavledede navn, Alas sønn, [5] arabisk: أبو علاء), var en palestinsk politiker som var statsminister i Den palestinske selvstyremyndigheten fra 2003 til 2006.
Ahmed Ali Mohammed Qurei | |||
---|---|---|---|
Født | أحمد علي مُحمَّد قريع 26. mars 1937[1] Abu Dis (Palestinamandatet) | ||
Død | 22. feb. 2023[2] (85 år) Ramallah | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Parti | Fatah | ||
Nasjonalitet | Palestina | ||
Gravlagt | Abu Dis | ||
Medlem av | Første palestinske lovgivningsråd Palestinas frigjøringsorganisasjons eksekutivkomité Central Committee of Fatah | ||
Utmerkelser | Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (1994) Order of the Star of Honour (Palestine) (2022) | ||
Før dette var han leder for Palestinas lovgivende forsamling og hadde en rekke viktige verv i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) fra 1970-årene.[6][7]
Qurei er kjent som en moderat politiker med finansbakgrunn. Han ble i 1993 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
Ahmed Qureis fødested Abu Dis er litt sørøst for Jerusalem. Han ble bankmann og virket i Saudi-Arabia, noe han fikk nytte av i sitt arbeid for Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO).
Han sluttet i bankvesenet og ble med i Fatah-fraksjonen, Yasser Arafats kamporganisasjon og den største av de politiske og militære organisasjoner som i 1968 gikk sammen og dannet Palestinas frigjøringsorganisasjon.[3] Som bankmann bidro han med sin ekspertise i 1970-årene som leder av PLOs seksjon for utenlandsinvesteringer og så som generaldirektør for hele organisasjonens økonomiske avdeling til å gjøre den til en av de største arbeidsgivere i Libanon.[6] Hans avdeling vokste seg stor til 6.500 medarbeidere og med en omsetning på rundt 40 millioner dollar.
Etter Israels innmarsj i juni 1982 ble PLO-folk nødt til å forlate Libanon, og Ahmed Qurei fulgte med Yasser Arafat til Tunis.[6]
Etter hvert som eldre ledere døde, avanserte Qurei og ble mer prominent, og i august 1989 ble han valgt inn i Fatahs sentralkomité.[6] Som medlem av sentralkomiteen ble Qurei viktig under forhandlingene som førte frem til Osloavtalen (1993).[6] Han hadde vært med på de hemmelige forhandlingene i Norge fra starten av.
Han grunnla Palestinian Economic Council for Development and Reconstruction (PECDAR) i 1993[6] og ledet dets arbeid med å oppnå donasjoner fra givere internasjonalt.
Han innehadde en rekke politiske verv i Den palestinske selvstyremyndighetens regjeringer. Han var blant annet dens økonomi- og handelsminister, og industriminister.[8] Han var ogsåansvarlig for en utviklingsplan for de palestinske områder som ble fremlagt for Verdensbanken i 1993.[6]
Qurei ble valgt til ordførende forPalestinas lovgivende forsamling (PLC) den 7. mars 1996 i Gaza.[9][10]
Senere var han med på Camp David-forhandlingene i juni 2000 med Ehud Barak,[11] og i januar 2001 ved Taba-forhandlingene.
Han ble gjenvalgt til ordførende for PLC i mars 2001.[3]
Etter den palestinske statsminister Mahmoud Abbas' brå fratreden den 6. september 2003 etter indre strid og andre problemer, nominerte den palestinske selvstyremyndighets president Yasser Arafat Qurei til statsministerposten.[3][12] Qurei tok imot utnevnelsen den 10. september dom å lede en kriseregjering.[13][14] Dagen etter kom den israelske regjering, formodentlig som reaksjon på bombeangrep to dager tidligere,med en melding at president Arafat kom til å bli «fjernet».[15] Qurei bestemte seg da å danne en full regjering i stedet for den reduserte i pakt med den planlagte kriseregjeringen han hadde sagt ja til å lede.[16]
Ved presidentdekret begynte Qurei sin statsministeroppgave den 5. oktober 2003,[17][18] og en åttemedlems kriseregjering ble tatt i ed den 7. oktober.[19] Imidlertid klarte ikke Qurei å dannet et fullt kabinett på grunn av en disputt med Arafat som pågikk i ti uker om hvem som skulle bli innenriksminister og kontrollere de palestinske sikkerhetsstjenester, og han truet da med sin fratreden.[20] Skjønt Fatahs sentralkomité hadde gått med krisekabinett med Qurei som caretaker-statsminister, nektet det Fatah-dominerte PLC å avholde en tillitsavstemning.[21] Krisekabinettets løpetid kom til sin ende den 4. november. men Arafat bad Qurei om å forbli på post trass i deres disputt,[22] og PLC godkjente en ny 24-medlemmers-regjering den 12. november.[20][23]
Qurei hadde også ansvar for sikkerhetsspørsmål i sin tid som statsminister.
Blant Ahmed Qureis prioriteringer var å møte og forhandle med den israelske side om utformingen den avtalte Veikart for fred-plan,[20] som skulle føre frem til en palestinsk statsdannelse. Israels passivitet og det at USA ikke hadde gjort nok til å tvinge Israel til å oppfylle fredsplanens bestemmelser, så vel som manglende større i egne rekker, hadde vært årsaker til Mahmoud Abbas' tidligere fratreden.[24][23]
I 2004 sa Ahmed Qurei at dersom Israel ikke klarte å komme til enighet med palestinerne, sa burde palestinerne heller gå inn for én eneste og binasjonal stat.[25] Under den 9. Fatah-konferanse i august 2009 klarte han ikke å bli gjenvalgt til Fatahs sentralkomité.[3]
Den 17. juli 2004 leverte han sin avskjed mens kaotiske tilstander holdt på å ta overhånd på Gazastripen.[26] Den palestinske selvstyremyndighets kontorer på Gaza ble brent ned, og væpnede bortførte for en kort tid fire franske hjelpearbeidere, og blant annet politisjefen krevde reformer.[27] Men Arafat mektet å innvilge hans avskjedssøknad.[28] Arafat og Qurei stred om Qureis krav om mer myndighet til å omstrukturere sikkerhetsstyrkene for på redusere de tiltagende uroligheter.[29] President Yasser Arafat erklærte så unntakstilstand på Gaza.[27] Den 27. juli holdt Arafat og Qurei en pressekonferanse etter at de var blitt omforent om en løsning på et kabinettsmøte. Qurei hadde da trukket sin avskjed.[30]
Qurei var fungerende palestinsk president under Yassir Arafats sykdom høsten 2004.
Etter president Arafats død i november 2004 og Mahmoud Abbas' påfølgende seier ved det påfølgende palestinske presidentvalg i 2005, ble Ahmed Qurei bedt om å fortsette som statsminister og danne nytt regjeringskabinett.[31] Grunnet krav fra Fatah-ledere og PLC-medlemmer om å gjøre det nye kabinett mer reformorientert, ble tillitsavstemningen utsatt gang på gang.[32] Den ble til slutt avholdt med positivt utfall den 24. februar 2005 etter at Qurei hadde revidert sin ministerliste for å imøtekomme kravene.[33]
Den 15. desember 2005 fratrådte Qurei for en kort tid sin statsministerstilling for å kunne stille til valg for et mandat i Palestinas lovgivende forsamling, men ombestemte seg, og kom tilbake som statsminister ni dager etter.[11] I de få mellomliggende dagene hadde Nabil Shaath vært statsminister.
Den 26. januar 2006 kunngjorde Ahmed Qurei sin intensjon om å fratre etter Fatahs nederlag mot Hamas i parlamentsvalgene samme januar.[34][35] President Mahmoud Abbas bad ham fortsette som leder av et forretningsministerium inntil han kunne avløses av Ismail Haniyeh (Hamas).[36]
Under den 9. Fatah-konferanse i august 2009 klarte han ikke å ble gjenvalgt til Fatahs sentralkomité.[3]
I 2012 oppfordret han palestinerne i en artikkel i avisen Al-Quds Al-Arabi om å vurdere en enstatsløsning i stedet for en tostatsløsning.[37] Han mente at Israel «begravde» eller «halshugde» tostatsløsningen ved sine stadige etableringer av bosetninger på Vestbredden og Gazastripen.[37]
Ahmed Qurei døde den 22. februar 2023 i Ramallah i en alder av 85 år.[38]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.