Acheuléen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Acheuléen er en arkeologisk underbenevnelse på en av de eldste kulturene i eldre steinalder, karakterisert av store håndøkser og klyver, framstilt av oppkuttet stein, bein, gevir eller tre.[1] Kulturen er oppkalt etter funnstedet Saint-Acheul ved Amiens nordvest i Frankrike, hvor det var en steinindustri for produksjon av steinverktøy preget av de karakteristiske ovale og pæreformede håndøksene assosiert med de tidlige mennesketypene homo erectus og og avledede arter som homo heidelbergensis. Kulturen ble oppdaget av Jacques Boucher de Crèvecoeur de Perthes på 1830-tallet da han undersøkte avsetninger fra elven Somme. Funnene fra acheuléen viste at menneskene hadde levd i Europa mye tidligere enn tidligere antatt. Den begynte for rundt 1,7 millioner år siden og varte til ca. 250 000 år før nåtiden.[2] Notarchirico i sørlige Italia har gitt de eldste arkeologiske bevisene for acheuléenbosetting i Italia.[3]
Ei oval handøks er det karakteristiske redskapet for denne perioden. Denne typen øks er gjennomgående flatere og bedre tilhogd enn tidligere. De fleste funnene omfatter også mindre redskaper, som skraper, spisser og kniver laget av avslåtte og retusjerte flintskiver. Dette viser at flekketeknikken også var i bruk i acheuléen.
Acheuléenverktøy ble produsert under tidlig paleolitikum (den eldre steinalder) i mellom- og sørlige Europa, over hele Afrika og store deler av vestlige, sørlige og østlige Asia, og finnes vanligvis med levninger fra homo erectus. Det antas at acheuléenteknologier først utviklet seg for rundt 1,76 millioner år siden, avledet fra den mer primitive teknologien til oldowan assosiert med homo habilis.[4] Acheuléen omfatter i det minste den den elste delen av midtre paleolitikum. Slutten er ikke godt definert, avhengig av om sangoan[5] (også kjent som «epi-acheuléen»)[6] er inkludert, kan det anses å vare til så sent som for 130 000 år siden. I Europa og Vest-Asia tok tidlige neandertalere i bruk acheuléenteknologi, og gikk over til moustérienkulturen med litisk reduksjon som erstattet acheuléenteknologi for rundt 160 000 år siden.[7]