religiøst skrift From Wikipedia, the free encyclopedia
Abrahams bok er et skrift fra 1835 som ble produsert av Joseph Smith (1805-1844),[1]amerikansk grunnlegger av mormonkirken, som han hevdet var basert på en gammelegyptiskpapyrus som han hadde kjøpt fra en omreisende papyrusutstilling. I henhold til Smith var boken «en oversettelse fra noe oldtidsnedtegnelser... som hevdet å være skriftene til Abraham mens han var i Egypt, kalt for Abrahams bok, skrevet ved hans egen hånd, på papyrus.» [2] Smiths oversettelse av papyrus beskrev en fortelling av Abrahams tidlige liv, inkludert en visjon om åpenbaring om verdensaltet.
Abrahams bok ble først utgitt i 1842. I 1880 ble teksten kanonisert av De Siste Dagers Hellige (mormonerne) som del av «standardverket» Den kostelige perle, ei bok som fortsatt brukes av flere trossamfunn innen mormonkirken.[1] Det utgjør således en del av trosgrunnlaget for De Siste Dagers Hellige og fundamentalistiskemormonbevegelsen. Abrahams bok er ikke betraktet som en religiøs tekst av Kristi Samfunn (den nest største kirken av Siste Dagers Hellige). Andre sekter innenfor mormonbevegelsen har ulike meninger om boken, hvor en del avviser den og andre aksepterer teksten som inspirert. Boken inneholder flere doktriner som er særegne for mormonbevegelsen, blant annet konseptet om Gud organiserer evige, før-eksisterende elementer for å skape universet framfor å skape det ex nihilo.
Abrahams bok ble antatt tapt i den store brannen i Chicago i 1871, men i 1966 ble flere fragmenter av papyrusen funnet i arkivene til Metropolitan Museum of Art i New York, og i arkivene til De Siste Dagers Hellige. De er nå referert til Joseph Smith Papyri. Ved undersøkelser av profesjonelle egyptologer, både fra mormonkirken og ikke, ble det oppdaget at papyrusen ikke hadde noen likhet med Joseph Smiths tolkning, og var helt vanlige egyptiske gravtekster, datert til rundt første århundre f.Kr. Smiths angivelig guddommelig inspirerte «oversettelse» var fantasifulle og feilaktige tolkninger av den egentlige betydningen. Som et resultat av dette har Abrahams bok blitt kilde til betydelig kontrovers med mormonske apologetikk som har kommet opp med et mangfold av forklaringer for årsaken til ulikhetene.
En del av den kritikk som har blitt henført mot Abrahams bok har hovedsakelig vært opptatt av tekstkilden, Joseph Smiths metode for tolkning og hans forklaringer av betydningen av vignettene. Disse kan oppsummeres i følgende:
Omskrivet tekst fra de restaurerte papyrusene og faksimilene publisert i Abrahams bok inneholder ingen direkte referanser, verken historiske eller bokstavelig, til Abraham. Isteden er de parallelle tekster fra den egyptiske dødeboken.
Abrahams navn opptrer ikke noen steder i papyrusene eller i faksimilene.[3]
Joseph Smiths forklaringer av faksimilene og fortolkningen (som inneholder teksten til Abrahams bok) finnes ikke i parallelle egyptologers oversettelser eller forklaringer av teksten eller på bilder av papyrusen.[4]
Joseph Smith Papyri har blitt datert til sen ptolemeerisk tid eller tidlig romersk tid, 1500 år etter Abrahams antatt livetid.[5] Kritikerne mener dette er relevant på grunn av Joseph Smiths utsagn at papyrus ble "skrevet av [Abrahams] egen hånd på papyrusen".
Anakronismer i teksten til Abrahams bok indikerer at den ikke ble skrevet på Abrahams tid.[6]
Kritikerne har tolket Smiths utsagn til å bety at Abrahams bok er ment som konvensjonell oversettelse av et originalt håndskrevet manuskript og er ikke en åpenbaring.[7]
Smith, Joseph, Jr. (1. mars 1842), «Truth Will Prevail», s. 704. Originalsitat: «a translation of some ancient records ... purporting to be the writings of Abraham, while he was in Egypt, called the Book of Abraham, written by his own hand, upon papyrus»
Baer, Klaus (November 1968): «The Breathing Permit of Hor»; Parker, Richard A (August 1968): «The Joseph Smith Papyri: A Preliminary Report», s. 98; og Nibley, Hugh (1975): The Message of the Joseph Smith Papyri: An Egyptian Endowment, s. 3 hvor Nibley noterte 100-tallet e.Kr.
for dateringen av papyrusen. Se også Michael D. Rhodes, The Ensign, Juli 1988, s. 51-53.
Thompson, Stephen E. (Mai 1995): «Egyptology and the Book of Abraham», s. 152–156. Thompson noterer seg minst «fire anakronistiske navn i teksten; Chaldea, Potiphar, Egyptus, og antagelig Pharaoh».
