Abergavenny
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Abergavenny (walisisk Y Fenni) er en markedsby i Monmouthshire i Wales. Den ligger omkring 23 km vest for Monmouth, ved stedet for den lille bekken Gavenny renner inn i elven Usk. Byen er nesten omringet av høye fjell. Den hadde i middelalderen en bymur på grunn av nærheten til grensen til England, og man finner restene av en festning som ble bygget kort tid etter normannernes erobring der.
| Abergavenny | |||
|---|---|---|---|
| Y Fenni | |||
 Abergavenny sentrum. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Monmouthshire | ||
| Trad. grevskap: | Monmouthshire | ||
| Bevart grevskap: | Gwent | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | Usk | ||
| Postnummer | NP7 | ||
| Retningsnummer | 01873 | ||
| Areal | 1 032,5 hektar[1] | ||
| Befolkning | 10 078 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 9,76 innb./hektar | ||
 Abergavenny 51°49′59″N 3°01′02″V | |||
Byen har en befolkning på 10 078 personer i henhold til statistikk for 2011, en svak økning på 5 % fra 9 599 innbyggere i 2001. Det gir en befolkningstett på 9,76 personer per hektar.[2]
Navnet på stedet er avledet fra et brytonisk (keltisk) ord Gobannia i betydningen «elven til smedene», og er en henvisning til byens førromerske betydning i jernframstilling. Navnet er beslektet til det moderne walisiske ordet gof, «smed», og er også knyttet til den legendariske smeden Gofannon i walisisk folkeminne.[3] Elvens navn ble senere kalt Gafenni på walisisk, og byens navn ble Abergavenny i betydningen «munningen (walisisk: Aber) til Gavenny (Gafenni)». I walisisk kan den forkortede formen Y Fenni ha kommet i bruk i en meget kort periode på 1400-tallet, skjønt uttalt tilsvarende i engelsk og walisisk er den engelske stavingen Abergavenny vanlig i bruk.[4]
I romersk tid var stedet kjent som Gobannium. Det lå en liten romersk befestning som voktet veien gjennom Uskdalen for å holde fred mellom de ulike stammefolkene i fjellene.[5] Det finnes bare små spor etter festningen.
På 1100- og 1200-tallet var byen ofte åsted for grensestrider. Giraldus Cambrensis fortalte at festningen i 1173 ble tatt av waliserne. Hamelyn de Baalun, første lord av Abergavenny, grunnla et benediktinerkloster der. William de Braose sørget for at det ble gitt tiende av slottets og byens inntekter for å finansiere klosteret. Det ble oppløst ved reformasjonen. Kirken St. Mary's er den gamle klosterkirken, men den er ombygget i gotisk stil.
Under den engelske borgerkrigen besøkte Karl I av England byen før beleiringen av Raglan Castle i 1645. Han styrte personlig rettssaken mot Trevor Williams og andre parlamentarianere.
I 1639 ble byen inkorporert under et charter. Et nytt charter med større privilegier ble skrevet i 1657, men det ser ikke ut til at det ble formelt utstedt. Fordi byens embetsmenn nektet å avlegge troskapsed til Vilhelm III i 1688 ble charteret annullert, og det gikk nedover med byens velstand.
Tittelen lord av Abergavenny ble innført i normannisk tid. Den ble så definert som et baroni for William Beauchamp, første baron Abergavenny (død 1411). I 1784 ble den erstattet av en jarletittel, som i sin tur ble erstattet av tittelen marki av Abergavenny i 1876. Den nåværende marki er Christopher George Charles Nevill, 6. marki av Abergavenny.
Abergavenny Thursdays Football Club ble grunnlagt i 1927, og spiller pr. 2005 i Gwent County Leagues tredje divisjon. Bare femten år tidligere var den et av topplagene i Wales, med seiere i Welsh Football League i 1991 og 1992. I 1993, etter at den nye League of Wales hadde blitt opprettet, rykket den ned, og har siden falt to divisjoner til.
Byen var vertskap for det nasjonale Eisteddfod i 1913.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
