.260 Remington (6.5×51 mm), også kjent som 6.5-08 A-Square, er en patron som ble introdusert av Remington i 1997 basert på hylsen til .308 Winchester. Mange lignende villkattpatroner basert på .308 Win hadde eksistert i mange år før Remington standardiserte patronen.
| .260 Remington | |||
|---|---|---|---|
 .260 Remington-patron med 7.8 gram Core-Lokt-kule. | |||
| Type | Riflepatron | ||
| Opphavsland |  USA | ||
| Designer | A-Square / Remington | ||
| Innført | 1997 | ||
| Tekniske data | |||
| Hylsetype | Flaskehals | ||
| Basert på | .308 Winchester | ||
| Kulediameter | 6.7 mm | ||
| Hylselengde | 51.6 mm | ||
| Samlet lengde | 71.1 mm | ||
| Tennhette | Large rifle | ||
.260 Remington er kortere enn 6.5×55mm, men for kulevekter opp til 9 gram kan .260 Remington oppnå lignende ytelse som 6.5x55 fabrikkammunisjon dersom man lader .260 Rem til høyere trykk. Med tyngre kuler er 6.5x55 i stand til høyere utgangshastigheter.[1] På grunn av den kortere totallengden kan imidlertid .260 Remington brukes i kortere glidekasser laget for patroner som .308 Winchester.
Ettersom det finnes mange kuler til 6.5 mm-patroner med høy ballistisk koeffisient så har .260 Remington oppnådd stor suksess i konkurranseskyting som for eksempel benkeskyting, metallsilhuett og langhold. Patronen sies å kunne gi lignende kulebane som .300 Win mag, men med betydelig lavere rekyl og energi.[2] I tillegg kan mange våpen som er kamret for .308 Winchester enkelt bygges om til .260 Remington med bare et pipeskift i likhet med mange andre patroner basert på .308 Win (som for eksempel .243 Winchester, 7mm-08 Remington, .358 Winchester eller .338 Federal.
Remington har tidligere hatt suksess med å adoptere suksessfulle villkattpatroner, og deretter tilby både rifler og fabrikkammunisjon for de nye patronene.[3] Andre eksempler er .22–250 Remington, .25-06 Remington og 7 mm-08 Remington. Opprinnelsen til .260 Remington var villkattpatronen 6.5-08, men Remington var imidlertid ikke først ute med å forsøke å standardisere patronen. Oberstløytnant Arthur Alphin og selskapet hans A-Square LLC var de første som sendte inn et standardiseringsforslag og tegninger til SAAMI. Remington sendte så inn sin søknad til SAAMI noen måneder senere, men til slutt endte SAAMI opp med å gi patronen det nye navnet .260 Remington fremfor 6.5–08 A-Square. Enkelte fortsetter likevel å referere til patronen som 6.5–08 A-Square.[4]
Villkatten 6.5-08 ble skapt ved å minske halsdiamteren på en .308 Winchester-hylse og sette i en 6.7 mm kule. Hjemmeladere og patronutviklere kunne enkelt forme en 6.5-08-hylse ved å enten krympe halsen på en 7mm-08 Remington-patron eller åpne halsen på en .243 Winchester-patron (begge patronene er basert på .308 Winchester-hylsen). Da 6.5-08 var en villkattpatron eksisterte det en del variasjoner på kammerdimensjonene. Et annet problem var hvorvidt man valgte å forme hylser basert på .243 Winchester eller .308 Winchester, hvilket påvirket hylsetykkelsen. Man kunne derfor få problemer med å kamre villkattpatroner ladet for andre våpen, eller at det i verste fall få overtrykk. Standardiseringen av patronen løste disse problemene.
Ettersom .308 Win-hylser ofte er lett tilgjengelig i store deler av verden kan .260 Remington være et økonomisk alternativ til 6.5x55mm, særlig utenfor Skandinavia hvor 6.5x55mm derimot er en svært vanlig og rimelig patron. Fordelen med 6.5-08 fremfor .243 Winchester, .308 Winchester, samt i noe mindre grad 7mm-08 Remington, er at det finnes et godt utvalg av 6.7 mm-kuler med høy ballistisk koeffisient og høy tverrsnittbelastning (penetrerende evne).
6.5 mm-patroner har en lang historie i Europe og særlig Skandinavia, men slet lenge med å få fotfeste i USA. I tillegg til den norsk-svenske 6.5×55mm-patronen er andre kjente europeiske 6.5 mm-patroner for eksempel 6.5×54 mm Mannlicher–Schönauer, 6.5×57 mm Mauser og 6.5-284 Norma. Eksempler på nordamerikanske 6.5 mm-patroner som har slitt med å få fotfeste inkluderer .264 Winchester Magnum og 6.5 mm Remington Magnum. Det har vært uttrykt bekrymring for at samme skjebne skulle skje med .260 Remington, men selv om Remington de siste årene har minsket utvalget rifler som tilbys i kamringen så produserer og selger de fremdeles fabrikkammunisjon. I 2010 ble .260 Remington brukt av Sherri Gallagher til å vinne NRA-mesterskapet i grovrifle,[5] hvilket skapte en ny popularitetsbølge for patronen. I 2011 annonserte Lapua at de ville begynne å produsere hylser til .260 Remington.
.260 Remington er basert på .308 Winchester-hylse med halsen krympet for en 6.7 mm kule. Ingen andre modifikasjoner har blitt gjort i forhold til .308 Winchester. Patronen har et moderne design, og har arvet den koniske skulderformen til .308 Winchester for å sikre pålitelig mating. Hylsevolumet er på 3.47 milliliter.
Både SAAMI og CIP har standardisert patronen. Det er noen små forskjeller i målene mellom disse standardene, men stort sett ligger de innenfor hverandres toleranser. CIP oppgir imidlertid .260 som en patron omfattet av hva de kaller et delta L-problem (potensiell konflikt med lengden til andre patroner). SAAMI publiserte de opprinnelige patrondimensjonene 29. januar 1999.
SAAMI-spesifikasjoner
- Figur med SAAMI-spesifikasjoner for .260 Remington: Alle målene er i tommer [med millimeter i firkantparentes].
SAAMI anbefaler å bruke en pipe med 6 bommer, riflingsbredde på 2.4 mm og 229 mm riflestigning. Det anbefales videre 6.50 mm riflingsdiameter og 6.71 mm bomdiameter. SAAMI anbefaler at riflingen starter 5.61 mm fra kammeret, og et makstrykk på 413.69 MPa.[6]
CIP-spesifikasjoner
Figur med CIP-spesifikasjoner for .260 Remington: Alle dimensjoner i millimeter (med tommer i parentes).
CIP anbefaler å bruke en pipe med 6 bommer, riflingsbredde på 2.42 mm og 229 mm riflestigning. Det anbefales videre 6.50 mm riflingsdiameter, 6.71 mm bomdiameter og "large rifle"-tennhette.[7][8] Amerikanerne ville definert CIP-skuldervinkelen som alfa/2 = 20 grader. CIP godkjent ammunisjon skal håndtere opp til 415 MPa piezotrykk. I land hvor CIP-reguleringer er gjeldende skal fabrikkammunisjon i tillegg tåle 125% av dette trykket for å kunne selges til forbrukere.
.260 Remington-fabrikkammunisjon er vanligvis ladet med kulevekter mellom 7.8 gram og 9.1 gram, mens kuler til hjemmelading varierer fra 5.5 gram til 10 gram. Sammenlignet med 7.62 mm-kuler har 6.5 mm-kuler høyere tverrsnittbelastningen for tilsvarende kulevekt. Eksempler på tverrsnittbelastninger er:
- 0.173 g/mm2 for en 6.5 mm-kule på 7.8 gram, hvilket tilsvarer en 7.62 mm-kule på 10.7 gram.
- 0.202 g/mm2 for en 6.5 mm-kule på 9.1 gram, hvilket tilsvarer en 7.62-mm kule på 12 gram.
- 0.231 g/mm2 for en 6.5 mm-kule på 10 gram, hvilket tilsvarer en 7.62-mm kule på 14 gram.
Ettersom tverrsnittbelastning spiller en viktig rolle for penetrasjon så har 6.5 mm-kalibre vist gode resultater i jaktsammenheng tross lav kulevekt. For eksempel er Walter Dalrymple Maitland Bell kjent for å ha skutt over tusen elefanter, og skal ha bruke våpen med 6.5 mm- og 7 mm-patroner til mange av disse.[9][10]
Sammenlignet med 6.5x55 mm
Moderne ammunisjon i 6.5x55 mm Scan, som blant annet brukes i Det frivillige Skyttervesen (DFS), kan lades med tyngre kuler og til et langt høyere trykk enn .260 Remington. Generelt vil moderne europeisk ammunisjon ladet 6.5x55 mm følge moderne trykkbegrensinger, og vil derfor ha høyere ytelse enn .260 Remington.
Amerikansk fabrikkammunisjon i 6.5x55 mm er kjent for å være svakt ladd. Dette kan muligens ha noe med ansvar knyttet til faren for at moderne ammunisjon brukes i eldre våpen (som for eksempel Krag-Jørgensen). Eldre våpen kan være konstruert for 6.5x55 mm-ammunisjon ladet til lavere trykk, og moderne ammunisjon kan i teorien kan føre til større slitasje og eventuelt ulykker. Sammenlignet med den svake 6.5x55 mm-fabrikkammunisjonen på det amerikanske markedet så har .260 Remington et mye høyere arbeidstrykk, og gjør i slike sammenligninger dermed opp for mindre hylsevolum. Av denne årsaken oppgir ofte amerikansk litteratur at .260 Remington og 6.5x55 mm har tilsvarende ballistikk, hvilket ikke stemmer for europeiske forhold med moderne 6.5x55 mm-ammunisjon hvor derimot 6.5x55 mm har signifikant høyere ytelse.
10 gram og tyngre kuler er populære til 6.5x55 mm, men den tyngste kulevekten som anbefales for .260 Remington er 9.1 gram, hovedsakelig på grunn av den korte totallengden til .308 Winchester.
Sammenlignet med 6.5 mm Creedmoor
6.5 mm Creedmoor ble introdusert av Hornady i 2007, altså 10 år etter at .260 Remington kom på markedet, og har på kort tid fått stor popularitet. De to patronene har i mange tilfeller identisk ytelse og regnes som konkurrerende standarder. 6.5 mm Creedmoor har en kortere hylse og mindre hylsevolum, hvilket gjør at patronen kan lades med lengre kuler, men samtidig med mindre krutt. For å bøte på dette er 6.5 mm Creedmoor spesifisert for et høyere trykk, hvilket fører til lignende ballistisk ytelse som .260 Remington, men med økt hylseslitasje. Den kortere lengden tillater dessuten at Creedmoor kan lades til magasinlengde med lengre kuler enn .260 Remington.[11]
.260 Remington har blitt tatt i bruk av mange myndigheter og sportskyttere på grunn av hvor enkelt det er å konvertere rifler kamret for .308 Winchester og 7.62x51mm NATO. Fabrikkvåpen kamret for .260 Remington har blant annet blitt produsert av selskaper som Lewis Machine & Tool (LMT), Armalite, LaRue, DPMS, McMillan og Tubb.[2] Innen konkurranseskyting er 6.5 mm-patroner utbredt på grunn av godt utvalg av kuler med gunstig ballistisk koeffisient, og særlig bruken av 6.5x55 mm i de skandinaviske landene har vært en inspirasjon for .260 Remington.
NRA-mesterskapet i grovrifle i 2010 ble vunnet med den amerikanske konkurranseriflen Tubb 2000 kamret for .260 Remington.[5]
Til metallsilhuettskyting med rifle har .260 Remington vært en populær patron, og i det amerikanske NRA-mesterskapet i silhuettrifle i 2014 var .260 Rem den mest brukte patronen.[12]
Til jakt har .260 Remington vist seg å være effektiv mot dyr som antilope, sau, geit og reinsdyr, med lignende ytelse som 6.5x55 mm.[13]
Til langholdsskyting kan .260 Remington lades med lange konkurransekuler som for eksempel 8.9 gram Lapua, 9.1 gram Berger eller 9.2 gram Sierra. Slike ladninger skal i teorien matche ytelsen til .300 Winchester Magnum ladet med 12 grams Sierra-kuler ut til 900 meter, faktisk med mindre vindavdrift og halvparten av rekylen.[13] På grunn av mindre luftmotstand vil .260 Remington med en 7.8 grams kule ha samme energi på 400 meter som en 12 grams kule i .308 Winchester, og med bare om lag 60% av rekylen.
Følgende tabell gir eksempler på ytelse med forskjellig fabrikkammunisjon (pipelengde er ikke oppgitt).
| Fabrikk-ammunisjon | Kule | Utgangs-hastighet | Energi | Nullpunkt kulebane |
| COR-BON DPX260120-20 | 7.8 gram DPX Hunter | 880 m/s | 3038 J | 219 m / 257 m |
| COR-BON DPX260120T-20 | 7.8 gram DPX Hunter Tip | 880 m/s | 3038 J | 221 m / 261 m |
| Federal P260A | 9.1 gram GameKing | 820 m/s | 3072 J | 209 m / 250 m |
| Federal P260B | 7.8 gram Nosler BT | 900 m/s | 3144 J | 226 m / 266 m |
| Federal P260C | 7.8 gram Barnes TSX | 890 m/s | 3101 J | 226 m / 259 m |
| Remington PRA260RA | 7.8 gram Accu-Tip | 880 m/s | 3017 J | 222 m / 262 m |
| Remington R260R1 | 9.1 gram Express | 840 m/s | 3188 J | 210 m / 248 m |
| Remington PRC260RB | 9.1 gram Core-Lokt | 840 m/s | 3188 J | 211 m / 250 m |
| Remington RL2601 | 9.1 gram Managed Recoil | 720 m/s | 2347 J | 180 m / 216 m |
| Basert på verdier oppgitt av ammunisjonsprodusentene.[14] | ||||
- 6,5 mm Grendel (6.5×38)
- 6.5×47mm Lapua
- 6.5mm Creedmoor (6.5×48)
- 6,5 × 55 mm
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
