Østfronten (første verdenskrig)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Østfronten var en krigsskueplass i første verdenskrig i Sentral- og hovedsakelig Øst-Europa. Betegnelsen står i kontrast til Vestfronten. Krigsskueplassene i vest og øst påvirket likevel hverandre.
Østfronten | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Første verdenskrig | |||||||
Russiske infanterister på vei mot fronten | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Sentralmaktene: Det tyske keiserdømme Østerrike-Ungarn Det osmanske riket Bulgaria | 1914–1917: Ententemaktene: Det russiske keiserdømmet Romania (fra 1916) 1917: Den russiske republikk Romania 1917–1918: Russiske SFSR | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Paul von Hindenburg Erich Ludendorff Franz Graf Conrad von Hötzendorf Stefan Toshev Nikola Zhekov | Keiser Nikolaj II Storfyrst Nikolaj Constantin Prezan Georgij Lvov Aleksandr Kerenskij Aleksej Brusilov Lavr Kornilov Vladimir Lenin Lev Trotskij |
Fronten i øst var mye lengre enn den i vest. Krigsskueplassen var avgrenset av Østersjøen i vest og Minsk i øst, en lengde på 1 200 kilometer, og St. Petersburg i nord og Svartehavet i sør, en lengde på drøyt 1 600 kilometer. Dette hadde en drastisk effekt på krigens gang. Mens første verdenskrig på vestfronten ble skyttergravskrig, var frontlinjene på østfronten flytende og skyttergraver ble aldri skikkelig etablert. Den lange fronten førte til lav soldattetthet. Terrenget i den østeuropeiske krigsskueplassen var ganske fast, hvilket gjorde det nærmest umulig å konstruere kompliserte skyttergravssystemer. På grunn av dette ble frontlinjene i øst flyttet gjennom hele konflikten. Den største framrykkingen på østfronten var den tyske fremrykkingen sommeren 1915.
I motsetning til krigen totalt sett vant Sentralmaktene en knusende seier på østfronten, noe som kom klart frem ved freden i Brest-Litovsk.