Nordisk råds filmpris er ein filmpris som vert utdelt av Nordisk råd til manusforfattarar, regissørar og produsentar i dei nordiske landa.
Prispengane er på 350 000 danske kroner, som skal delast mellom manusforfattar, regissør og produsent. Kvart nordiske land kan stilla med to kandidatar kvar. Dette utgjer inntil ti nominerte filmar til kvar utdeling.
- 2002: Mannen uten minne (regi: Aki Kaurismäki), Finland
- 2005: Drapet (regi: Per Fly), Danmark
- 2006: Zozo (regi: Josef Fares), Sverige
- 2007: Kunsten å gråte i kor (Regi: Peter Schønau Fog), Danmark
- 2008: Du levande (regi: Roy Andersson), Sverige
- 2009: Antichrist (regi: Lars von Trier), Danmark
- 2010: Submarino (regi: Thomas Vinterberg), Danmark[1]
- 2011: Skyggesiden (regi: Pernilla August), Sverige[2]
- 2012: Play (regi: Ruben Östlund)
- 2013: Jakten (regi: Thomas Vinterberg), Danmark
- 2014: Om Hästar och män (regi: Benedikt Erlingsson), Island
- 2015: Fúsi (regi: Dagur Kári), Island
- 2016: Louder Than Bombs (Regi: Joachim Trier, manus: Eskil Vogt, produsent: Thomas Robsahm), Noreg[3]
- 2017: Tyttö nimeltä Varpu (Den lille sporven) (Regi og manus: Selma Vilhunen, produsentar: Kaarle Aho og Kai Nordberg), Finland[4]
- 2018: Kona fer í stríð (Kvinne på krigsstien) (Regi: Benedikt Erlingsson, manus: Benedikt Erlingsson og Ólafur Egill Egilsson, produsenter: Benedikt Erlingsson, Marianne Slot og Carine Leblanc.[5]
- 2019: Dronningen (Regi: May el-Toukhy, manus: May el-Toukhy og Maren Louise Käehne, produsenter: Caroline Blanco og René Ezra)[6]
- 2020: Barn (Regi: Dag Johan Haugerud, manus: Dag Johan Haugerud, produsent: Yngve Sæther), Noreg[7]
- 2021: Flukt (Regi: Jonas Poher Rasmussen, manus: Jonas Poher Rasmussen og Amin, produsenter: Monica Hellström, Charlotte de la Gournerie, Signe Byrge Sørensen), Danmark[8]
- 2022: Dýrið (Dyret) (Regi: Valdimar Jóhannsson, manus: Valdimar Jóhannsson og Sjón, produsenter: Hrönn Kristinsdóttir, Sara Nassim), Island[9]
- 2002: Alt om min far (Regi: Even Benestad) og Musikk for bryllup og begravelser (Regi: Unni Straume)
- 2005: Hawaii, Oslo (Regi: Erik Poppe) og Vinterkyss (Regi: Sara Johnsen)
- 2006: Slipp Jimmy fri (Regi: Christopher Nielsen) og Den brysomme mannen (Regi: Jens Lien)
- 2007: Reprise (Regi: Joachim Trier) og Sønner (Regi: Erik Richter Strand)
- 2008: Mannen som elsket Yngve (Regi: Stian Kristiansen)
- 2009: Nord (Regi: Rune Denstad Langlo)
- 2010: Upperdog (Regi: Sara Johnsen)[10]
- 2011: Oslo 31. august (Regi: Joachim Trier)
- 2012: Kompani Orheim (Regi: Arild Andresen)
- 2013: Som du ser meg (Regi: Dag Johan Haugerud)
- 2014: Blind (Regi: Eskil Vogt)
- 2015: Mot Naturen (Regi: Ole Giæver)
- 2016: Louder Than Bombs (Regi Joachim Trier)[11]
- 2017: Fluefangeren (Regi: Izer Aliu, produsent Khalid Maimouni)[12]
- 2018: Thelma (Regi: Joachim Trier)[13]
- 2019: Blindsone (regi: Tuva Novotny)[14]
- 2020: Barn (Regi: Dag Johan Haugerud, manus: Dag Johan Haugerud, produsent: Yngve Sæther)[7]
- 2021: Gunda (Regi: Victor Kossakovsky)[15]
