amerikansk songar From Wikipedia, the free encyclopedia
Madeline Bell (fødd 23. juli 1942) er ein amerikansk soulsongar som vart kjend i Storbritannia i 1960-åra.
| Madeline Bell | |||
 Madeline Bell på scenen | |||
| Fødd | 23. juli 1942 (82 år) | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Newark | ||
| Opphav | USA | ||
| Aktiv | 1965–i dag | ||
| Sjanger | Soul | ||
| Instrument | vokal | ||
| Tilknytte artistar | Sandpebbles, Dusty Springfield, Blue Mink, Ashman-Reynolds, Spike Edney's All Star Band (S.A.S.) | ||
| Plateselskap | RPM, RCA | ||
| Verka som | Songar og låtskrivar | ||
Ho arbeidde mykje som studiomusikar, mest kjend for arbeidet sitt med Dusty Springfield. Den første solohitten hennar var ein coverversjon av Dee Dee Warwick-singelen «I'm Gonna Make You Love Me», som gjorde det betre i USA enn originalen.
Madeline vart med i pop-comboen Blue Mink, som hadde fleire hittar i Storbritannia.[1] Bell song korvokal for mange artistar og i 1975 song ho i Eurovision Song Contest i Stockholm i Sverige som korist for den tyske songen «Ein Lied Kann Eine Brücke Sein» av Joy Fleming. Ho song òg i den franske discogruppa Space.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
