Henri Matisse
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Henri Émile Benoît Matisse (31. desember 1869–3. november 1954) var ein fransk biletkunstnar.
| Henri Matisse | |
 | |
| Statsborgarskap | Frankrike |
| Fødd | 31. desember 1869 Le Cateau-Cambrésis |
| Død |
3. november 1954 (84 år) |
| Yrke | kunstmålar, bilethoggar, grafikar, litograf, grafikar, teiknar, keramikar |
| Språk | fransk |
| Sjanger | decoupage, landskapsmåleri, figurmåleri, stilleben, portrettmåleri |
| Medlem av | Academia Nacional de Bellas Artes de Argentina |
| Religion | ateisme |
| Ektefelle | Amélie Paraliser |
| Born | Marguerite Duthuit Faure, Jean Gérard Matisse, Pierre Matisse |
 | |
| Henri Matisse på Commons | |
Matisse blir rekna som ein av dei største blant dei tidlege modernistane og han arbeida med ulike uttrykksformer og materialar, men var hovudsakleg målar.
Matisse voks opp i Bohain-en-Vermandois og flytta i 1887 til Paris for å studere juss. Under ein sjukdomsperiode begynte han å måle og i 1891 begynte han å studere målarkunst ved Académie Julian i Paris, der han blant anna studerte under Odilon Redon og Gustave Moreau.
Han var i begynninga sterkt påverka og inspirert av verka til Édouard Manet, Paul Signac og Paul Cézanne. Han blei snart leiar for dei kunstnarane som blir kalla fauvister. I 1901 deltok han i ein utstilling og i 1904 hadde han si første separatutstilling. Då han flytta sørover til rivieraen, trefte han André Derain, noko som påverka måling til Matisse. Verka frå perioden 1906-1917 blir rekna blant dei ypparste han laga. Etter at han busette seg i Nice i 1921 blei kunsten hans meir dekorativ og mindre intens.
Mange norske kunstnarar og kunststudentar drog til Paris for å studere under Matisse. Blant desse var Jean Heiberg, Per Krohg, Axel Revold, Alf Rolfsen og Einar Sandberg.
Denne kunstartikkelen som har med Frankrike å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han. Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
