slekt av sporvefuglar From Wikipedia, the free encyclopedia
Børstefuglar er tre artar av sporvefuglar i éi biologisk slekt, Dasyornis. Slekta er endemisk for Australia.[1] Dasyornis er no plassert i sin eigen familie Dasyornithidae.
| Børstefuglar | |
 Dasyornis longirostris, Dasyornis brachypterus og Dasyornis broadbenti | |
| Systematikk | |
| Rike: | Dyr Animalia |
| Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
| Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
| Klasse: | Fuglar Aves |
| Orden: | Sporvefuglar Passeriformes |
| Infraorden: | Meliphagida |
| Familie: | Diamantfuglar Pardalotidae |
| Slekt: | Børstefuglar Dasyornis Vigors & Horsfield, 1827 |
Børstefuglar er langhala, stillesittande, bakkelevande fuglar. Dei varierer i lengd frå ca. 17 cm til 27 cm, med austbørstefugl som den minste, og sørbørstefugl som den største arten. Fargene i oversida av fjørdrakta er hovudsakleg gråleg med ulike nyansar av brunt, alt frå olivenfarge gjennom kastanje og raudbrun. Lysare strupe og undersida er markert med bleike markeringar.[2] Populærversjonen av familienamnet kjem av dei framtredande fjørbustene rundt nebbet.[3]
Generelt er leveområdet for børstefuglar avgrensa, og ofte usamanhengande område langs kysten av sørvestlege og søraustlege Australia der det er eit middelhavsklima og eigna habitat i kystnære krattskog, lyngheier og tett undervegetasjon i skog.[3]
Børstefuglar er generelt atterhaldne, dagaktive fuglar som skjuler seg i tett vegetasjon.[1] Fortrinnsvis vil dei springe for å unngå fare, men er òg i stand til å flyge korte avstandar. Dei opptrer vanlegvis i par, men den sosiale strukturen har ikkje undersøkt nøye. Dei er oftare høyrt enn sett, sjølv om det vanlegvis berre er hannen som syng. Songen er høglydt, melodiøs , ein trur songen har natur av å markere territorium. Hannen sit ofte på ein stokk eller busk slik at songen ber over større avstandar.
Mesteparten av maten er plukkar dei på bakken. Fuglar beitar i par, gjere med korte kallerop til å halde kontakten, og stadig flikring med halen medan dei flyttar seg. Den største delen av dietten består av insekt og frø. Edderkoppar og ormar blir òg tatt, og fuglar har vorte observert i å drikke nektar.
Hekkeåtferda åt børstefuglar er dårleg kjent. Ein trur dei stort sett er monogame og forsvarar eit territorium mot andre av same art. Hoa byggjer reiret i låg vegetasjon. Reiret er oval- og kuppelforma med ein sideinngang. Ho legg to egg. Såg langt det er kjent er det berre hoa som rugar, rugetida er mellom 16-21 dagar. Ungar treng 18-21 dagar til å bli sjølvstendige.
Børstefuglar er sårbare for tap av habitat. Bortsett frå den austlege underarten av sørbørstefugl, som enno er moderat vanleg innanfor dei avgrensa områda sine, har populasjonane gått ned og vorte fragmenterte, og fuglane har vorte sjeldne. Den vestlege underarten av sørbørstefugl er truleg utdøydd.[2][3][5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
