Tiltak mot tap av biologisk mangfald i Amazonas-regnskogen 2000-2023
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tiltak mot tap av biologisk mangfald i Amazonas-regnskogen 2000-2023.
Opprydding: Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. |
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask |
Miljøvernarar er ottesame for tap av biologisk mangfald som vil følgje av øydelegging av skogen, og også for utslepp av karbon som finst i vegetasjonen, som kan akselerere global oppvarming. Eviggrøne skogar i Amazonas står for omtrent 10 % av verdas primærproduktivitet på land og 10 % av karbonlagera i økosystema[1] – i storleiksorden 1,1 × 10^11 tonn karbon.[2] Amazonasskoger blir anslåtte å ha akkumulert 0,62 ± 0,37 tonn karbon per hektar per år mellom 1975 og 1996.[2] I 2021 vart det rapportert at Amazonas for første gong slapp ut meir klimagassar enn det absorberte.[3] Sjølv om det ofte blir referert til å produsere meir enn ein firedel av jordas oksygen, refererer denne ofte uttalte, men misbrukte statistikken faktisk til oksygenomsetning. Nettobidraget til økosystemet er omtrent null.[4]
Ein datamodell av framtidige klimaendringar forårsaka av klimagassutslepp viser at Amazonas-regnskogen kan bli uforsvarleg under forhold med sterkt redusert nedbør og auka temperaturar, noko som fører til eit nesten fullstendig tap av regnskogdekke i bassenget innan 2100,[5][6] og alvorlege konsekvensar for økonomisk, naturkapital og økosystemtenester ved å ikkje hindre vippepunktet.[7] Simuleringar av klimaendringar i Amazonasbassenget på tvers av mange ulike modellar er likevel ikkje konsistente i estimeringa deira av nokon nedbørsrespons, alt frå svak auke til kraftig nedgang.[8] Resultatet indikerer at regnskogen kan vere trua av klimaendringar i tillegg til avskoging.
I 1989 uttalte miljøvernaren C.M. Peters og to kollegaer at det er økonomiske så vel som biologiske insentiv for å verne regnskogen. Eit hektar i den peruanske Amazonas har vorte berekna til å ha ein verdi på USD 6820 viss intakt skog blir hausta berekraftig for frukt, lateks og tømmer; 1000 dollar viss det er frihogge for kommersielt tømmer (ikkje berekraftig hausta); eller USD 148 viss brukt som storfebeite.[9] Ettersom avskoging og øydelegging av økosystem, økocid, held fram å ringast territoria til urfolk,[10] forsvinn også regnskogsamfunna av urfolk. Men nokre, slik som urarina, held fram med å kjempe for kulturell overleving og for lagnaden av dei skogkledde territoria sine.
Frå 2002 til 2006 vart det verna området i Amazonas-regnskogen nesten tredobla og avskogingsraten fall med opptil 60 %. Omtrent 1 000 000 km2 har vorte brukt til vern, som summerer seg til ei noverande mengd på 1 730 000 km2.[11]
I april 2019 sette den ecuadorianske domstolen forbod mot oljeleiting i 180 000 hektar av regnskogen i Amazonas,[12] og i juli same året forbaud den ecuadorianske domstolen regjeringa å selje territorium med skog til oljeselskap.[13]
I september 2019 vart USA og Brasil samde om å fremje utvikling av privat sektor i Amazonas. Dei lova også eit fond for bevaring av biologisk mangfald på 100 millionar dollar for Amazonas leidde av privat sektor. Brasils utanriksminister uttalte at å opne regnskogen for økonomisk utvikling var den einaste måten å verne han på.[14]
Ein studie frå 2009 fann at ein 4 °C auke (over førindustrielt nivå) i globale temperaturar innan 2100 ville drepe 85 % av regnskogen i Amazonas medan ein temperaturauke på 3 °C ville drepe rundt 75 % av Amazonas.[15]
Ein ny studie utført av eit internasjonalt team av miljøforskarar i den brasilianske Amazonas viser at vernet av biologiske mangfald i ferskvatn kan aukast med opptil 600 % gjennom integrert ferskvass-terrestrisk planlegging.[16]
Avskoging i Amazonas-regnskogregionen har ein negativ innverknad på lokalt klima.[17] Det var ei av hovudårsakene til den alvorlege tørken 2014–2015 i Brasil.[18][19] Dette er fordi fukta frå skogane er viktig for nedbøren i Brasil, Paraguay og Argentina. Halvparten av nedbøren i Amazonas-området er produsert av skogane.[20]
Resultata av ein vitskapleg syntese frå 2021 indikerer at når det gjeld global oppvarming, slepper Amazonas-bassenget med regnskogen i Amazonas for tida ut meir klimagassar enn det absorberer totalt sett. Påverknader av klimaendringar og menneskelege aktivitetar i området – hovudsakleg skogbrannar, noverande arealbruk og avskoging – årsakar frigjering av påtvingande midlar som sannsynlegvis resulterer i ein netto oppvarmingseffekt.[21][22][23]
I 2022 gjorde høgsterett i Ecuador ei utsegn som understreker viktigheita av å verne både rettane til lokalsamfunn og til miljøet, og ho forbyr prosjekt som vil årsake unødig skade eller ofre i desse aspekta. Dette reflekterer ei forplikting til å prioritere velværet i samfunna og naturmiljøet framfor potensielt skadelege industrielle utviklingsprosjekt. Talsmenn for avgjersla hevdar at ho vil få konsekvensar langt utanfor Ecuador. Generelt er økosystema i betre form når urfolk eig eller har tilsyn med land.[24]
På grunn av bevaringspolitikken til Lula da Silva i dei første 10 månadene av 2023 reduserte avskoginga i det brasiliansk Amazonas med rundt 50 % samanlikna med same periode i 2022. Dette var trass i ein alvorleg tørke, ein av dei verste som er registrerte, som forverra situasjonen. Klimaendringar, El Niño, avskoging aukar sjansane for tørketilstand i Amazonas.[25]
Ifølgje Amazon Conservation Association sitt MAAP-skogovervakingsprogram, sank avskogingsraten i Amazonas frå 1. januar til 8. november 2023 med 55,8 % samanlikna med same periode i 2022. Hovudårsaka er nedgangen i avskogingsraten i Brasil, etter omlegging av politikken med president Lula, medan Colombia, Peru og Bolivia også reduserte avskoginga.[26]
I januar 2024 viste publiserte data ein 50 % nedgang i avskogingsraten i Amazonas-regnskog og 43 % auke i vegetasjonstap i naboregionen cerrado i løpet av året 2023 samanlikna med 2022. Tapet for dei to regionane samla sett er 12 980 km², 18 % mindre enn i 2022.[27]