Talmúd jerusjalmí
From Wikipedia, the free encyclopedia
Talmúd jerusjalmí, òg kalla Den jerusalemske Talmud, Talmúd Eres Jisraelí, Den israelske Talmúd og Den palestinske Talmud, er eit kommentarverk til Misjná som vart samla og redigert kring år 350 i Galilea i det historiske Israel (den daverande romerske provinsen Palæstina). Talmúd jerusjalmí skil seg ut frå Talmúd bablí ved vektleggjinga av landbrukslovene, ved ei noko mindre stoffmengd alt i alt, ved den ofte svært kortfatta uttrykksmåten og ved ei meir ufullstendig overlevering.
Talmúd jerusjalmí har vorte noko mindre studert enn Talmúd bablí og har av dei fleste rabbinske autoritetar blitt rekna som noko mindre viktig — men særleg blant romaniotes (greske jødar) har Talmúd jerusjalmí vorte inngåande studert. Blant rabbinske autoritetar frå andre tradisjonar som har lagt stor vekt på Talmúd jerusjalmí kan først og fremst nemnast den sefardiske filosofen Moses Maimonides.