Surtsey
From Wikipedia, the free encyclopedia
Surtsey er ei vulkansk øy utanfor sørkysten av Island. Øya er òg det sørlegaste punktet til Island. Øya vart skapt av eit vulkanutbrot som byrja 130 meter under havoverflata, og nådde overflata 14. november 1963. Utbrotet kan ha starta nokre få dagar tidlegare og varte fram til 5. juni 1967, da øya nådde sin maksimale storleik på 2,7 km². Sidan den gongen har erosjon frå vind og bølgjer ført til ein stadig reduksjon av storleiken, og i 2002 var ho berre 1,4 km².[1]
Den nye øya vart kalla opp etter elden sin herskar Surt frå norrøn mytologi, og vart nøye studert av vulkanologar under utbrotet, og har sidan slutten av utbrotet vorte sett på med stor interesse av botanikarar og zoologar etter kvart som forskjellige dyr og planter har etablert seg på den golde øya. Dei undersjøiske magmaopningane som skapte Surtsey er ein del av Vestmannaeyjar sitt undersjøiske vulkansystem, som igjen er ein del av Den midtatlantiske ryggen. Vestmannaeyjar-systemet var òg årsaka til det vidkjende utbrotet til Eldfell på øya Heimaey i 1973. Utbrotet som danna Surtsey skapte òg nokre andre små øyar langs denne vulkanske kjeda, slik som Jólnir og nokre ikkje namngjevne øyar. Dei fleste av desse forsvann i løpet av kort tid på grunn av erosjon.