![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e2/Staffa_from_the_air.jpg/640px-Staffa_from_the_air.jpg&w=640&q=50)
Staffa
From Wikipedia, the free encyclopedia
Staffa (skotsk-gælisk Stafa[1], frå norrønt for «søyleøy») er ei øy i Indre Hebridane i Argyll and Bute i Skottland. Vikingane gav ho dette namnet, fordi basaltsøylene på øya minte dei om husa deira, som vart bygt av vertikale trebjelkar.[2]
Staffa Lokalt namn Stafa | |
---|---|
![]() Staffa sett frå lufta | |
Geografi | |
Stad | Atlanterhavet |
Koordinatar | 56.43°N 6.33°W / 56.43; -6.33 |
Øygruppe | Indre Hebridane
|
Areal | 0,33 km²
|
Høgaste punkt | 42 moh. |
Administrasjon | |
Land | Skottland |
Region | Argyll and Bute
|
Demografi | |
Folketal | 0 |
Staffa ligg om lag 10 km vest for Isle of Mull. Ho har eit areal på 33 hektar[3] og det høgaste punktet på øya ligg 42 meter over havet.
Øya er kjend for dei geologiske formasjonane, først og fremst grotta Fingal's Cave. Ho vart gjort kjent på slutten av 1700-talet etter eit besøk av den britiske naturforskaren sir Joseph Banks. Han og reiseselskapet hans let seg imponere av basaltsøylene på øya, og særleg grotta som Banks gav namnet Fingal's Cave. Besøket deira vart etterfylgt av mange prominente personar, mellom anna dronning Victoria og komponisten Felix Mendelsohn. Mendelsohn-ouverturen Die Hebriden gjorde øya enno meir kjend.
Øya er i dag eigd og styrt av National Trust for Scotland.