Scheat

Scheat eller Beta Pegasi (β Peg, β Pegasi) er ei raud kjempestjerne i stjernebiletet Pegasus. Den tilsynelatande storleiksklasse er 2,42, som gjer ho til den nest mest lyssterke i stjernebiletet etter Epsilon Pegasi.

Beta Pegasi

Plasseringa til β Pegasi (sirkel)
Observasjonsdata Epoke J2000      Ekvinoks J2000
Stjernebilete	Pegasus
Rektascensjon	23h 03m 46.45746s[1]
Deklinasjon	+28° 04′ 58.0336″[1]
Karakteristikk
Spektralklasse	M2.3 II-III[2]
U−B fargeindeks	+1.96[3]
B−V fargeindeks	+1.67[3]
Variabel type	Halvregulær[4]
Astrometri
Radialsnøggleik (Rv)	+8.7[5] km/s
Parallakse (π)	16.64 ± 0.15[1] mas
Avstand	196 ± 2 ly (60,1 ± 0,5 pc)
Absolutt storleiksklasse (MV)	-1.49
Detaljar
Masse	2.1[6] M☉
Radius	95[7] R☉
Overflategravitasjon (log g)	1.20[8] cgs
Temperatur	3,689[8] K
Metallisitet [Fe/H]	–0.11[8] dex
Rotasjonssnøggleik (v sin i)	9.7[9] km/s
Andre namn
Scheat, 53 Peg, HR 8775, BD +27°4480, HD 217906, SAO 90981, FK5 8,0, HIP 113881.[2]
Databasereferanse
SIMBAD	data

Basert på parallaksemålingar ligg Beta Pegasi kring 196 lysår.^[1] Ho er uvanleg for å vere ei lyssterk stjerne fordi ho har ein relativt låg overflatetemperatur, samanlikna med stjerner som sola.^[7] Denne stjerna har ein spektralklasse på M2.3 II-III,^[2] som indikerer at spektrumet har eigenskapar mellom ei lyssterk kjempe og ei kjempestjerne. Ho har utvida seg til å bli 95 gonger så stor som sola og ho lyser 1500 gonger så sterkt.^[7] Den effektive temperaturen til den ytre envelopen til stjerna er kring 3 700 K,^[8] og gjev stjerna ein karakteristisk oransje-raud farge til ei klasse M-stjerne.^[10]

Beta Pegasi er ein halvregulær variabel med ein periode på 43,3 dagar^[4] med ein lysstyrke som varierer frå +2,31 til +2,74.^[11]

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Scheat» frå Wikipedia på engelsk, den 9. juli 2016.

1. van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomi and Astrophysics 474 (2): 653–664, Bibcode:2007A&A...474..653V, arXiv:0708.1752, doi:10.1051/0004-6361:20078357
2. «V* bet Peg -- Pulsating variabel Star», SIMBAD (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), henta 16. oktober 2014
3. Johnson, H. L.; et al. (1966). «UBVRIJKL photometry of the bright stars». Communications of the Lunar and Planetary Laboratory 4 (99). Bibcode:1966CoLPL...4...99J.
4. Tabur, V.; et al. (desember 2009), «Long-term photometry and periods for 2,1 nearby pulsating M giants», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 400 (4): 1945–1961, Bibcode:2009MNRAS.400.1945T, arXiv:0908.3228, doi:10.1111/j.1365-2966.2009.15588.x
5. Wilson, Ralph Elmer (1953), General Catalogue of Stellar Radial Velocities, Washington: Carnegie Institution of Washington, Bibcode:1953QB901.W495..... Check |bibcode= value (hjelp)
6. Tsuji, Takashi (May 2007), «Isotopic abundances of Carbon and Oxygen in Oxygen-rich kjempestjerner», i Kupka, F.; Roxburgh, I.; Chan, K., Convection in Astrophysics, Proceedings of IAU Symposium #239 held 21-25. august, 2006 in Prague, Czech Republic, s. 307–310, Bibcode:2007IAUS..239..307T, arXiv:astro-ph/0610180, doi:10.1017/S1743921307000622
7. Kaler, James B. (May 22, 2009), «SCHEAT (Beta Pegasi)», Stars (University of Illinois), henta 16. oktober 2014
8. Soubiran, C.; et al. (2008), «Vertical distribution of Galactic disk stars. IV. AMR and AVR from clump giants», Astronomi and Astrophysics 480 (1): 91–101, Bibcode:2008A&A...480...91S, arXiv:0712.1370, doi:10.1051/0004-6361:20078788
9. Massarotti, Alessandro; et al. (January 2008), «Rotational and Radial Velocities for a Sample of 7,1 HIPPARCOS Giants and the Role of Binarity», The Astronomical Journal 135 (1): 209–231, Bibcode:2008AJ....135..209M, doi:10.1088/0004-6256/135/1/209
10. «The Colour of Stars», Australia Telescope, Outreach and Education (Commonwealth Scientific and Indianarentrial Research Organisation), desember 21, 2004, henta 13. juni 2016^{[daud lenkje]}
11. «Query= bet Peg», General Catalogue of Variable Stars (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), henta 16. oktober 2014