![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Tebah_of_Kehila_Kedosha_Janina.jpg/640px-Tebah_of_Kehila_Kedosha_Janina.jpg&w=640&q=50)
Romaniotisk jødedom
From Wikipedia, the free encyclopedia
Romaniotisk jødedom er den retninga av jødedommen som tradisjonelt blir praktisert av romaniotes — ei greskspråkleg jødisk gruppe som i dei siste hundreåra hovudsakleg har halde til i området kring vår tids Hellas og til ein viss grad Albania og Sør-Italia. Romaniotisk jødedom blir rekna som ei av dei retningane av jødedommen som har halde mest på tradisjonane frå Israel slik dei var føre dei kristne krosstoga øydela den attverande infrastrukturen i det jødiske samfunnet der.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Tebah_of_Kehila_Kedosha_Janina.jpg/640px-Tebah_of_Kehila_Kedosha_Janina.jpg)
Blant typiske trekk i romaniotisk jødedom kan nemnast synagogearkitekturen med si bipolare planløysing: Tebáen (leseplattforma) ligg vanlegvis på motsett vegg i høve til hekhál (arka el. Toráskåpet). Torárullane blir tradisjonelt lagra i tikkím (sylindrar) heller enn i kapper.[1] Ein legg svært stor vekt på Talmúd jerusjalmí. Det er tradisjonelt relativt mykje bruk av jevanittisk, eller «jødegresk», som liturgisk språk ved sida av hebraisk.
Sidan slutten av 1400-talet har romaniotisk jødedom vorte mykje påverka av sefardisk jødedom etter at eit stort tal sefardiske jødar som var landsforviste frå Spania (1492) og i mindre grad Portugal (1497) flykta til Det osmanske riket.[1]