Religionsfridom
From Wikipedia, the free encyclopedia
Religionsfridom eller trusfridom er eit vern i form av lovverk og sedvane for at einskilde menneske og grupper skal kunna tru det dei vil og tilbe kven eller kva dei vil, eller lata vere å vedkjenne seg noka tru. Dette vert sett på som ein grunnleggjande menneskerett, og er mellom anna ein del av menneskerettsfråsegna til SN. Religionsfridom vart ein av dei fyrste menneskerettane som vart anerkjent i Europa, men det er fyrst moderne statar etter den franske revolusjonen som har sikra full religionsfridom.
Menneskerettsfråsegna til SN frå 10. desember 1948 definerer religionsfridom slik: Kvar ein har rett til tanke-, samvits- og religionsfridom. Denne retten omfattar fridom til å skifta religion eller tru, og fridom til anten åleine eller saman med andre, offentleg eller privat, å gje uttrykk for religionen eller trua si gjennom undervisning, utøving, tilbeding og rituale.