Raidet på Nassau
From Wikipedia, the free encyclopedia
Raidet på Nassau var ein privat finansiert fransk-spansk ekspedisjon under den spanske arvefølgjekrigen leia av Blas Moreno Mondragón og Clause Le Chesnaye. Den samla bourbonske styrken gjekk til åtak på Nassau, hovudstaden i engelske Bahamas ei tid og ein viktig base for sjørøvarverksemd for engelske sjørøvarar som hadde som mål å ende sjørøvarverskemda i Karibia mellom Cuba og Saint-Domingue. Byen Nassau vart raskt teken[7] plyndra og brend ned.[8][9][10]Fortet i Nassau vart riven ned og den engelske guvernøren, med alle dei engelske soldatane, vart førte bort som fangar.[11] Eit år seinare gjekk den nye engelske guvernøren Sir Edward Birch i land på Nassau og fann øya så forlaten at han vart tvungen til å ta skipet sitt heim att.
Kjappe fakta Dato, Stad ...
Raidet på on Nassau | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Del av den spanske arvefølgjekrigen | |||||||
Eit gamamlt kart som syner øya i New Providence. | |||||||
| |||||||
Partar | |||||||
Kongedømet Spania Frankrike |
England | ||||||
Kommandantar | |||||||
Blas Moreno de Mondragón Claude Le Chesnaye |
Guv. Ellis Lightwood # | ||||||
Styrkar | |||||||
2 fregattar 300~400 mann |
300 mann | ||||||
Tap | |||||||
mindre | 13 skip kapra[3] 100 fangar[4] 100 sivile drepne eller skadde[5] 22 kanonar teken[6] |
Lukk
Kjappe fakta
Santa Marta – Guadeloupe – Nassau – Colonia del Sacramento – Cartagena de Indias – 1. Rio – 2. Rio – Cassard |
Lukk