![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Monocytes%252C_a_type_of_white_blood_cell_%2528Giemsa_stained%2529.jpg/640px-Monocytes%252C_a_type_of_white_blood_cell_%2528Giemsa_stained%2529.jpg&w=640&q=50)
Monocytt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Monocytt er ein type kvit blodlekam. Desse blodlekamane har til jobb å ete opp daudt vev og bakteriar som ikkje er velkomne i kroppen. Cellene er kjenneteikna av ei stor bønneforma cellekjerne. Dei utgjer mellom tre og åtte prosent av dei kvite blodlekamane.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Monocytes%2C_a_type_of_white_blood_cell_%28Giemsa_stained%29.jpg/640px-Monocytes%2C_a_type_of_white_blood_cell_%28Giemsa_stained%29.jpg)
Monocyttar speler også ei svært viktig rolle i immunforsvaret ved at dei «dirigerer» den fyrste responsen kroppen har på ein infeksjon. Som mange andre kvite blodceller blir monocyttar danna i beinmergen frå stamceller. Dei sirkulerer i blodstraumen i 1-3 dagar før dei går inn i vevet. Rundt halvparten av monocyttane blir lagra i milten.[1]