Mirfak

Mirfak (Alfa Persei, Alfa Per, α Persei, α Per) er den mest lyssterke stjerna nord i stjernebiletet av Persevs, så vidt sterkare enn den mest kjende stjerna, Algol. Ho har dei tradisjonelle namna Mirfak og Algenib og er ei cirkumpolar stjerne frå breiddegrader frå New York City og nordover.^[9] Ho har ein tilsynelatande storleiksklasse på 1,8,^[2] som gjer ho til ei av dei klåraste stjernene på himmelen. Mirfak ligg midt i ein stjernehop kalla Alfa Persei-hopen eller Melotte 20, som er lett synleg med kikkert og omfattar mange svkare stjerner i stjernebiletet.^[10] Avstanden til denne stjerna er 510 lysår.^[1]

Alfa Persei

Posisjonen til Mirfak i Persevs.
Observasjonsdata Epoke J2000      Ekvinoks J2000
Stjernebilete	Persevs
Rektascensjon	03h 24m 19.37009s[1]
Deklinasjon	+49° 51′ 40.2455″[1]
Tilsynelatande storleiksklasse (V)	1.806[2]
Karakteristikk
Spektralklasse	F5 Ib[3][4]
U−B fargeindeks	+0.38[5]
B−V fargeindeks	+0.483[2]
Astrometri
Eigarørsle (μ)	RA: +23.75[1] mas/år Dek.: -26.23[1] mas/år
Parallakse (π)	6.44 ± 0.17[1] mas
Avstand	510 ± 10 ly (155 ± 4 pc)
Absolutt storleiksklasse (MV)	–5.1[4]
Detaljar
Masse	8.5 ± 0.3[3] M☉
Radius	68 ± 3[6] R☉
Overflategravitasjon (log g)	1.90 ± 0.04[3] cgs
Temperatur	6,350 ± 100[3] K
Metallisitet [Fe/H]	–0.02[7] dex
Rotasjonssnøggleik (v sin i)	20[8] km/s
Alder	41[3] mill. år
Andre namn
Mirfak, Mirphak, Marfak, Algeneb, Algenib, α Persei, α Per, Alfa Per, 33 Persei, BD+49 917, CCDM J03243+4951A, FK5 120, GC 4041, HD 20902, HIP 15863, HR 1017, IDS 03171+4930 A, PPM 46127, SAO 38787, WDS J03243+4952A.

Mirfak har ein masse som er kring 8,5^[3] gonger solmassen, og ein radius som er kring 60^[6] gonger radien til sola. Ho stråler 7 000^[10] gonger sterkare enn sola med ein effektiv temperatur på 6 350 K,^[3] som gjev ho ein gul-kvit farge og ei klasse F-stjerne.

Kjelder

1. van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparkos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, Bibcode:2007A&A...474..653V, arXiv:0708.1752, doi:10.1051/0004-6361:20078357
2. Udry, S. (July 2008), «Red giants in open clusters. XIV. Mean radial velocities for 1309 stars and 166 open clusters», Astronomy and Astrophysics 485 (1): 303–314, Bibcode:2008A&A...485..303M, doi:10.1051/0004-6361:200809664
3. Lyubimkov, Leonid S.; et al. (February 2010), «Accurate fundamental parameters for A-, F- and G-type Supergiants in the solar neighbourhood», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 402 (2): 1369–1379, Bibcode:2010MNRAS.402.1369L, arXiv:0911.1335, doi:10.1111/j.1365-2966.2009.15979.x
4. Arellano Ferro, A. (October 2010), «Functional relationships for T_eff and log g in F-G supergiants from uvby-beta photometry», Revista Mexicana de Astronomía y Astrofísica 46: 331–338, Bibcode:2010RMxAA..46..331A, arXiv:1007.0771
5. Johnson, H. L.; et al. (1966), «UBVRIJKL photometry of the bright stars», Communications of the Lunar and Planetary Laboratory 4 (99), Bibcode:1966CoLPL...4...99J
6. Nordgren, Tyler E.; et al. (December 1999), «Stellar Angular Diameters of Late-Type Giants and Supergiants Measured with the Navy Prototype Optical Interferometer», The Astronomical Journal 118 (6): 3032–3038, Bibcode:1999AJ....118.3032N, doi:10.1086/301114
7. Gray, R. O.; Graham, P. W.; Hoyt, S. R. (April 2001), «The Physical Basis of Luminositet Classification in the Late A-, F-, and Early G-Type Stars. II. Basic Parameters of Program Stars and the Role of Microturbulence», The Astronomical Journal 121 (4): 2159–2172, Bibcode:2001AJ....121.2159G, doi:10.1086/319957
8. Bernacca, P. L.; Perinotto, M. (1970), «A catalogue of stellar rotasjonal velocities», Contributi Osservatorio Astronomico di Padova in Asiago 239 (1), Bibcode:1970CoAsi.239....1B
9. Allen, R. H. (1963). Star Names: Their Lore and Meaning (Reprint utg.). New York: Dover Publications Inc. s. 331. ISBN 0-486-21079-0. Henta 4. september 2012.
10. Kaler, James B., «Mirfak», Stars (University of Illinois), henta 14. mars 2012