Magnentius
From Wikipedia, the free encyclopedia
Flavius Magnus Magnentius (d. 353 ) var ein romersk keisar eller tronrøvar (usurpator) frå 350 til 351.
Magnentius var fødd i Samarobriva (Amiens) i Gallia. Han var av romersk herkomst og tenstegjorde i den romerske hæren. Han var kommandør for keisarvaktene Ioviani og Herculiani under keisar Konstans.[1] Då hæren blei misnøgd med oppførselen til Konstans, utropte han Magnentius til keisar i staden. Utropinga fann stad i Autun den 18. januar 350.[2] Konstans dreiv då jakt ved Pyreneane, borte frå troppane sine, og blei overraska og drepen av styrkane til Magnentius ved Helene (nær Perpignan).[2]
Magnentius blei anerkjend i vestdelen av Romarriket som augustus. Han utnemnde Decentius till cæsar. Han kom i strid med Konstantius II og blei nedkjempa av han i det blodige slaget ved Mursa i 351. I 353 tok han sitt eige liv.
Kona hans, Justina, blei seinare gift med keisar Valentinian.