![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/Lyrical_Ballads.jpg/640px-Lyrical_Ballads.jpg&w=640&q=50)
Lyrical Ballads
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lyrical Ballads, with a Few Other Poems er ei diktsamling av dei engelske diktarane William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge, utgjeven i 1798. Naturtilbedinga og den folkelege forma som særpregar verket, gjer at dikta representerer eit opprør mot dei ideala ein finn i klassisismen, og markerer eit definitivt gjennombrot for romantikken i engelsk litteratur. I 1797 hadde dei to diktarane kome saman og byrja arbeidet med samlinga. Coleridge og kona hans tok bustad i ein landsby i Somerset, medan Wordsworth og systra slo seg ned i Alfoxden, som ligg så nære kvarande at dei to venene kunne møtast dagleg. Lyrical Ballads inneheld 19 dikt av Wordsworth, og mellom dei er Lines Written a Few Miles above Tintern Abbey. Coleridge medverkar på si side med berre fire dikt i 1798-utgåva, men mellom desse finn ein The Rime of the Ancient Mariner (no. Soga åt den gamle sjømannen[1]) som er eitt av dei mest kjende dikta hans.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/Lyrical_Ballads.jpg/320px-Lyrical_Ballads.jpg)
I år 1800 gav Wordsworth boka ut på nytt – utvida med to band – og ustyrte henne med eit poetisk manifest i form av eit føreord som seinare har blitt omtala som «lyrikkens sjølvstendeerklæring».[2]
«[...] Hovudføremålet som er sett fram i desse dikta, var å velja hendingar og tilhøve frå vanleg ålment liv, og å fortelja og skriva om dei, så langt råd var, i eit språk som verkeleg vert tala av folk, og, på same tid, å svøypa over dei ei viss farelegging av fantasi, slik at dei kvardagslege tinga skulle synast fram for medvitet frå ei uvanleg side, og vidare, og framfor alt: å gjera desse hendingane og tilhøva gripande ved å rekkja faret i dei - sannferdig, men ikkje prangande - etter dei grunnleggjande lovene i vår natur. [...]»
Utdrag av William Wordsworth sitt føreord til den andre utgåva. (Gjerdåker 2000, s. 92 ) |