Ludvig den fromme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ludvig den fromme (16. april 778–20. juni 840) var konge av frankarane og samkeisar med faren sin Karl den store frå 813. Han var òg konge av Aquitaine frå 781. Som den tredje sonen og den einaste gjenverande til Karl den store og den tredje ona hans Hildegard blei han eineherskar for frankarane etter at faren døydde i 814, ein posisjon han hadde til han døydde, bortsett frå tidsrommet 833–834 då han var avsett.
Ludvig den fromme | |||
| |||
Latin | Ludovicus eller Hludowicus Pius | ||
---|---|---|---|
Tysk | Ludwig der Fromme' | ||
Fransk | Louis le Pieux eller Louis le Débonnaire | ||
Fødd | 16. april 778 | ||
Fødestad | Chasseneuil-du-Poitou | ||
Død | 20. juni 840 | ||
Dødsstad | Ingelheim am Rhein | ||
Gravstad | Abbey of Saint-Arnould | ||
Gift med | Ermengarde of Hesbaye, Judith | ||
Dynasti | Karolingarane | ||
Far | Karl den store | ||
Mor | Hildegard | ||
Born | Lothar I av Det tysk-romerske rike, Ludvig den tyske, Gisela, Karl den skalla, Arnulf of Sens, Rotrude, Bertha, Hildegard, princess of Francia, Pepin I of Aquitaine, Alpais, Adelaide d'Aquitaine, Hildegarde |
Som herskar av Aquitaine hadde Ludvig ansvaret for forsvaret av den sørvestlege grensa i riket. Han frigjorde Barcelona frå muslimane i 801 og sikra frankisk autoritet over Pamplona og over baskarane sør for Pyreneane i 812. Som keisar inkluderte han dei vaksne sønene sine, Lothar, Pipin og Ludvig, i styringa og søkte å etablera ei eigna fordeling av riket mellom dei. Det første tiåret av styret hans var prega av fleire tragediar og pinlegheiter, særleg den brutale behandlinga av nevøen Bernhard av Italia, som Ludvig sona i ei offentleg handling av sjølvfornedring.
På 830-talet blei riket hans rive opp av innbyrdeskrig mellom sønene hans, berre forverra av Ludvig sitt forsøk på å inkludera den fjerde sonen sin Karl, som han hadde fått med den andre kona si Judith av Bayern, i planane sine om etterfølging. Avsluttinga av styret hans enda med tre år med innbyrdeskrig, og samanlikna med den berømte faren sin, blei Ludvig bedømt lite fordelaktig, men dei problema som Ludvig stod overfor var av ein heilt annan art. Det store riket han hadde arva og tildels utvida blei splitta opp i ulike delar mellom sønene hans då han døydde, og la grunnlaget for dei moderne statane Tyskland og Frankrike.[1]