![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Neue-Welt-%25C3%259Cbersetzung_%2528Innenseite%2529.jpg/640px-Neue-Welt-%25C3%259Cbersetzung_%2528Innenseite%2529.jpg&w=640&q=50)
Krønikebøkene
trettande bok i Bibelen, omfattar 29 kapitler / From Wikipedia, the free encyclopedia
Krønikebøkene (hebraisk דברי הימים, Diḇrê hayyāmîm, 'Dagenes hendingar') er opphavleig éi bok i Den hebraiske Bibelen, delt opp i to i Det gamle testamentet: Første og Andre Krønikebok. I Bibelen følgjer Krønikebøkene etter Kongebøkene, deretter kjem Esras bok og Nehemjas bok, og slik slutter dei historieorienterte bøkene i Det gamle testamentet.[1] Saman med Esra og Nehemja utgjer Krønikebøkene det som blir kalla det kronistiske historieverket.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Neue-Welt-%C3%9Cbersetzung_%28Innenseite%29.jpg/640px-Neue-Welt-%C3%9Cbersetzung_%28Innenseite%29.jpg)
I jødiske Tanákh (Den hebraiske Bibelen) er Krønikebøkene den siste boka i Ketuvim («Skriftene»), som i seg sjølv er den siste tredelen av Tanákh. På midten av 200-talet f.Kr. omsette jødiske skriftlærde i Alexandria Tanákh til gresk, Septuaginta, og delte Krønikebøkene i to delar, I og II Paralipoménōn (Παραλειπομένων), «ting etterlatne på den eine sida».[2] Det norske namnet, Krønikebøkene, kjem frå Hieronymus på 400-talet e.Kr. i den latinske omsetjinga som kalla dei chronikon, ettersom ei krønike er ei historisk framstilling som skildrar hendingar i rekkjefølgja dei fann stad i. Den greske tittelen i Septuaginta viser til det som blei forbigått og utlate frå Samuelsbøkene og Kongebøkene, men Krønikebøkene er på ingen måte berre eit supplement til desse bøkene.
Krønikene byrjar ein genealogi (slektsregistrer) frå det aller første mennesket, [[Adam og Eva>Adam]], og fortset til ei bibelsk forteljing om historia til Israels og Judea (det sørlege og nordlege riket) i oldtida, og fram til kunngjeringa til Kyros den store (ca. 540 f.Kr.).