From Wikipedia, the free encyclopedia
Isaac Asimov (2. januar 1920–6. april 1992) var ein russisk-amerikansk sciencefictionforfattar. Asimov skreiv og under pseudonyma H.B. Ogden og Paul French. Filmen I, Robot er laust inspirert av Asimovs novellesamling ved same namn. Asimov er kanskje likevel mest kjend for bokserien om Foundation (Stiftelsen).
Isaac Asimov | |
Pseudonym | Paul French |
Nasjonalitet | Amerikansk |
Statsborgarskap | Sovjet-Russland, USA, Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken |
Fødd | 2. januar 1920 Petrovitsji i Sovjetunionen |
Død |
6. april 1992 (72 år) |
Yrke | Forfattar, essayist, lærebokforfattar, biokjemikar, historikar, humorist, |
Politisk parti | Det demokratiske partiet i USA |
Rørsle | Kjent som ein av dei tre store, i science fiction sin gylne periode. |
Sjanger | Science fiction, populærvitenskap |
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences |
Ektefelle | Janet Asimov, Gertrude Asimov |
Born | Robyn Asimov |
Debut | Marooned Off Vesta |
Isaac Asimov på Commons |
Asimov var fødd omkring den 2 januar i 1920 i Petrovichi nær Smolensk i Russland. Familien emigrerte til USA då Asimov var tre år gamal, og han voks opp i Brooklyn, New York.
Han tok eksamen ved Columbia University i 1939 og doktorgraden i kjemi i 1948. Han var tilsett ved Boston University, han vart der sidan. Etter 1958 underviste han ikkje lenger, og nytta tida si til å skrive.
Han tok til å skrive science fiction omkring 1940. I 1941 kom novella "Nightfall", av mange rekna som ei av dei beste i science fictionlitteraturen. Novella handlar om ein planet i eit komplisert stjernesystem der det er natt berre ein gong kvart 2000ande år.
Frå 1958 skreiv han mest populærvitskap. Dei neste tiåra skreiv han fleire hundre bøker. Han gjekk tilbake til skjønlitteraturen på 80-talet og skreiv bøker som bant saman Foundationtrilogien og Robotserien. Isaac Asimov døydde den 6. april 1992 av AIDS. Han hadde fått sjukdomen gjennom ei infisert blodoverføring under ein by-passoperasjon i 1983.
Asimov var humanist, rasjonalist og motstandar av trua på overnaturlege fenomen, men ikkje motstandar av all religion i seg sjølv. Politisk var han demokrat og stod i dei fleste saker til venstre, sjølv om han mislikte det han meinte var eit innslag av irrasjonalitet på venstresida frå 60-talet og framover. Han var tilhengar av kjernekraft og folketalskontroll.
I 1972 fekk han Nebulaprisen for romanen "The Gods Themselves" og i 1976 for langnovella "The Bicentennial Man". I 1986 vart han utnemnd til stormeister av SFWA (Science Fiction an Fantasy Writers of America)
Som barn var Asimov særs fascinert av science-fiction-historier om robotar, men han klarte ikkje å akseptere samtidas framstillingar av metallmennene som destruktive monster som til slutt tek livet av skaparane sine. For Asimov var det langt meir interessant å framstille sympatiske, meir menneskelege robotar.[1]
23. desember 1940 diskuterte Asimov sin idé for ei historie om ein tankelesande robot med utgjevaren sin John Campbell. Diskusjonen spora inn på reglane som styrer åtferda og oppførselen til robotane. Det stod klårt for Asimov at robotane hadde innebygde tryggingsrutinar, og saman med Campbell formulerte han det som har blitt kalla robotikkens tre lovar (The Three Laws of Robotics):
Asimov hadde som mål å skrive 500 bøker, og sjølv om han ikkje nådde dette målet, publiserte han over 463 skrifter. Lista nedanfor tek berre for seg science fiction-tekstane hans, men merk at Asimov òg skreiv i andre sjangrar og format, deriblant ein del sakprosa. Tatt i betraktning at han var ein respektert vitskapsmann, er det ikkje så rart at han var ein god popularisator, som kunne forklåre både kosmologi og kvanteteori på ein måte som gjorde lesaren litt klokare.
The Robot serien var eigentleg separat frå Foundation-serien, og Galactic Empire-bøkene blei opphavleg publisert som frittståande historier. Seinare sydde Asimov desse inn i én samanhengande historikk i utvidinga av Foundation-serien.
Robotserien:
Galactic Empire-serien:
Den opphavlege Foundation-trilogien:
Den utvida Foundation-serien:
Desse bøkene er først og fremst lausrevne, men nokre av dei har likevel visse koplingar til Foundation-serien.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.