Lengdeløp på skeiser
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lengdeløp på skeiser er ei idrettsgrein der deltakarane konkurrerer om å vere raskast til å springe/skli ein særskild distanse på skeiser over ei isflate.
På norsk blir lengdeløp ofte nytta for løp på ein oval bane der løparane startar par for par og blir rangerte etter lågaste tid, etter at alle løparane har gått i mål. Ein løpar startar i ytre bane og ein i indre bane, og løparane byter bane for kvar runde på vekslingssida. Andre former for lengdeløp på skeiser er maratonløp (der alle løparane startar samtidig, fellesstart) og kortbaneløp (også med fellesstart, men her går ein i fleire heat og dei raskaste løparane går vidare til nye rundar, som vert avslutta med finaleløpet).
Lengdeløp har vore ei olympisk idrettsgrein sidan vinter-OL byrja i 1924. Eldste, kjende organiserte konkurransen i lengdeløp på oval bane vart arrangert på Frognerkilen i Oslo i 1863. Noreg har vore ein leiande nasjon i lengdeløp, men idretten blir også driven i mange andre land; deltakarar frå åtte ulike land delte dei 36 medaljane som vart delt ut under vinter-OL i 2006.