Hermann–Mauguin notasjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hermann–Mauguin-notasjon vert nytta til å representere symmetrielementa i punktgrupper, plangrupper og romgrupper. Notasjonen er kalla opp etter den tyske krystallografen Carl Hermann, som innførte det i 1928 og den franske mineralogen Charles-Victor Mauguin, som modifiserte det i 1931. Notasjonen vert stundom kalla internasjonal notasjon, fordi han vert nytta som standard av International Tables For Crystallography sidan den første utgåva deira i 1935.
Hermann–Mauguin-notasjon vert nytta innan krystallografi fordi han lett kan nyttast til å inkluderte translastoriske symmetrielement, og han spesifiserer retningane til symmetriaksane.[1]