Haredyr (lat. Lagomorpha) er ein pattedyrorden med to familiar, leporidae (harar og kaninar) og ochotonidae (pikaer eller pipeharar). Haredyra er truleg nærmast i slekt med gnagarar (Rodentia), og fram til tidleg på 1900-talet vart dei båe rekna til superfamilien Glires. Haredyra skil seg frå gnagarar ved ei rad særtrekk:
- Haredyr har fire fortenner i overkjeven, gnagarar har to.
- Skrotum ligg framføre penis på haredyr, gnagarar har skrotum attom penis.
- Haredyr har ikkje penisbein (os baculum)
- Haredyr fordøyer den celluloserike maten to gonger ved at maten først blir fordøydd og ekskrementert i form av cecotropar som så blir oppattetne og fordøydde éin gong til.
Pikaer el. pipeharar (Ochotonidae)
Ochotona
- Steppepika - Ochotona pusilla
- Moupinpika - Ochotona thibetana
- Thomaspika - Ochotona thomasi
- Large-Eared Pika/Royle's Pika - Ochotona roylei
- Gaoligongpika - Ochotona gaoligongensis
- Mitchellpika - Ochotona mitchelli
- Himalayapika - Ochotona himalayana
- Lamapika - Ochotona lama
- Turkestansk raudpika - Ochotona rutila
- Kinesisk raudpika - Ochotona erythrotis
- Kampika - Ochotona kamensis
- Dauriapika - Ochotona daurica
- Svartleppepika - Ochotona curzoniae (Sentral-Asia)
- Kozlov's Pika - Ochotona koslowi
- Ladakpika - Ochotona ladacensis
- Ilipika - Ochotona iliensis
- Afganpika - Ochotona rufescens
- Alpepika el. altaipika - Ochotona alpina
- Halsbandpika - Ochotona collaris (nordvestlege Canada og Alaska)
- Amerikansk pika - Ochotona princeps (vestlege delar av USA, det sørvestlege Canada)
- Northern Pika/Siberian Pika - Ochotona hyperborea
- Mulipika - Ochotona muliensis
- Nubrapika - Ochotona nubrica
- Gansu Pika/Gray Pika - Ochotona cansus
- Hoffmannpika - Ochotona hoffmanni
Prolagus
- Sardiniapika - Prolagus sardus (utdøydd)
Harar og kaninar (Leporidae)
Harar
Caprolagus
- Bristly Rabbit/Hispid Hare - Caprolagus hispidus
Lepus
- Scrub Hare - Lepus saxatilis
- Kapphare - Lepus capensis
- Abyssinsk hare - Lepus habessinicus
- Etiopisk høglandshare - Lepus starcki
- Sørhare (felthare, europeisk hare) - Lepus europaeus
- Burmahare - Lepus peguensis
- Indiahare - Lepus nigricollis
- Woolly Hare - Lepus oiostolus
- Yunnanhare - Lepus comus
- Hare[1] - Lepus timidus (fjellhare, den vanlege norske haren; er utbreidd i fjellområde og arktiske område frå Skandinavia til Sibir, og finst dessutan lokalt i Skottland, Irland, Wales, Alpane og Hokkaido)
- Irsk hare - Lepus timidus hibernicus (har ikkje fullstendig kvit vinterdrakt)
- Snøhare el. arktisk hare - Lepus timidus arcticus (av enkelte rekna som ein eigen art, Lepus arcticus)
- Snøskohare - Lepus americanus
- Alaskahare - Lepus othus
- Chinese Hare - Lepus sinensis
- Japanese Hare - Lepus brachyurus
- Manchuriahare - Lepus mandschuricus
- Yarkandhare - Lepus yarkandensis
- Broom Hare - Lepus castrovieoi
- Koreahare - Lepus coreanus
- Korsikahare - Lepus corsicanus
- Savannehare - Lepus crawshayi
- Etiopiahare - Lepus fagani
- Granadahare - Lepus granatensis
- Hainanhare - Lepus hainanus
- Tolaihare - Lepus tolai
- Afrikansk Savannehare - Lepus victoriae
- Malawi Hare - Lepus whytei
Eselharar
- Kvithala eselhare - Lepus townsendii
- Svarthala eselhare - Lepus californicus
- Svart eselhare - Lepus insularis
- Kvitsida eselhare - Lepus callotis
- Tehuantepec-eselhare - Lepus flavigularis
- Antilopeeselhare el. vestleg antilopehare - Lepus alleni
Pronolagus
- Greater Red Rabbit - Pronolagus crassicaudatus
- Jameson's Red Rabbit - Pronolagus randensis
- Smith's Red Rabbit - Pronolagus rupestris
Kaninar
Brachylagus
- Pygmékanin - Brachylagus idahoensis
Bunolagus
- Buskmannkanin - Bunolagus monticularis
Nesolagus
- Stuttøyra sumatrakanin - Nesolagus netscheri
Pentalagus
- Amamikanin el. ryukyukanin - Pentalagus furnessi (Amami og Tokuno i det sørlege Japan)
Poelagus
- Sentralafrikansk kanin - Poelagus marjorita
Romerolagus
- Vulkankanin - Romerolagus diazi (Mexico)
Duskhalekanin (Sylvilagus spp.)
- Forest Rabbit - Sylvilagus brasiliensis
- Dice's Cottontail - Sylvilagus dicei
- Brush Rabbit - Sylvilagus bachmani
- San José Brush Rabbit - Sylvilagus mansuetus
- Sumpkanin - Sylvilagus aquaticus (det søraustlege USA)
- Marsh Rabbit - Sylvilagus palustris
- Eastern Cottontail - Sylvilagus floridanus
- New England Cottontail - Sylvilagus transitionalis
- Mountain Cottontail - Sylvilagus nuttallii
- Desert Cottontail - Sylvilagus audubonii
- Omilteme Cottontail - Sylvilagus insonus
- Mexican Cottontail - Sylvilagus cunicularis
- Tres Marias Rabbit - Sylvilagus graysoni
Litteratur
- Ulfur Arnason ... [et.al]: «Mammalian mitogenomic relationships and the root of the eutherian tree», i PNAS, 102 (2002), s. 8151–8156. Nettutgåve Arkivert 2005-03-21 ved Wayback Machine.
- D. Graur, L. Duret & M. Gouy: «Phylogenetic position of the order Lagomorpha (rabbits, hares and allies)», i Nature, 379 (1996), s. 333–335.
- W. H. Li ... [et.al.]: «Molecular phylogeny of Rodentia, Lagomorpha, Primates, Artiodactyla, and Carnivora and molecular clocks», i PNAS, 87 (1990), v. 17, s. 6703–6707. nettutgåve
