![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Evo_Morales_Ayma_%2528cropped%2529.jpg/640px-Evo_Morales_Ayma_%2528cropped%2529.jpg&w=640&q=50)
Evo Morales
boliviansk politikar / From Wikipedia, the free encyclopedia
Juan Evo Morales Ayma (fødd 26. oktober 1959 i Orinoca i Oruro-departementet), populært kjent som Evo (IPA: [ˈeβ̞o]), var president i Bolivia frå 2006 til 2019. Som etnisk aymara var han første statsoverhovudet i landet frå amerikanske urfolk etter den spanske koloniseringa av Amerika for over 500 år sidan.
Evo Morales | |||
![]() | |||
President i Bolivia | |||
Periode | 2006-2019 | ||
---|---|---|---|
Parti | Movimiento al Socialismo | ||
Fødd | 26. oktober 1959 | ||
Fødestad | Oruro | ||
Føregangar | Eduardo Rodríguez | ||
Etterfølgjar | Jeanine Áñez |
Morales er samtidig leiar av cocalero-rørsla i landet, som er ei venstreorientert, laus samanskiping av bønder som dyrkar kokablad. Rørsla har utspring i provinsen Chapare i departementet Cochabamba søraust i landet. Han er òg leiar for det politiske partiet «Movimiento al Socialismo Bolivia» (MAS).
Ved presidentvalet i Bolivia i 2002 fekk Morales overraskande 29,9 % av stemmene og blei dermed nummer to etter vinnaren Gonzalo Sánchez de Lozada. Dette gjorde den innfødde aktivisten fort til kjendis over heile kontinentet. Morales krediterte ambassadøren frå Sambandsstatane Manuel Rocha for nestensigeren etter provoserande kommentarar som ambassadøren kom med, Morales seier det hjelpte til å vekke medvete i det bolivianske folk.[1] Ved presidentvalet den 19. desember 2005 vann Morales ein klar siger over motkandidaten Jorge Quiroga, med om lag 54 % av stemmene. 22. januar 2006 vart han president i Bolivia.
Morales vart innsett som president under ein seremoni i La Paz som samla rundt 100 000 personar. Under innsettingsseremonien gjentok Morales at han vil føre gassressursane i landet tilbake på bolivianske hender. Første reforma hans var å justere presidentgodtgjersla ned til det halve, til om lag 11 400 kr i månaden. Morales reknar president Hugo Chávez i Venezuela og presidenten på Cuba, Fidel Castro, som sine politiske førebilete.