Eulalia-sekvensen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Eulalia-sekvensen (fransk Séquence/Cantilène de sainte Eulalie) er det eldste overlevande stykket fransk hagiografi og ein av dei eldste tekstane som framleis finst på folkemålet langues d'oïl (gammalfransk). Han stammar frå rundt 880.
Eulalia av Mérida var ein tidleg kristen martyr frå Mérida i Spania som blei drepen under forfølgingane til Diokletian rundt 304. Sekvensen fortel soga hennar i 29 vers, der ho står imot trugsmål frå heidningar, forsøk på bestikking og tortur frå den heidenske keisaren Maximianus. Ho overlever ved eit mirakel å bli brunnen på bålet, men blir til slutt halshoggen. Då stig ho opp til himmelen i form av ei due.
Sekvensen blei skriven på vers ein gong kring 880, like etter at relikviane til ein helgen med det same namnet, Eulalia av Barcelona, blei oppdaga i 878.
Manuskriptet som inneheld sekvensen er ei samling preiker av Gregor av Nazianz. Det er fyrst omtalt i ein katalog frå 1100-talet i biblioteket i Saint-Amand kloster, sjølv om ein har datert sjølve manuskriptet til byrjinga av 800-talet. Det er ikkje kjent sikkert kvar det blei laga. B. Bischoff har føreslått at det kom frå ei skrivarstove i (Låge) Lothringen, men ikkje frå Saint-Amand sjølv, gitt stilen til oppbygginga og handskrift, som ikkje matchar andre manuskript som blei laga der i same periode.[1]
Manuskriptet er likevel mindre viktig for det opphavleg innhaldet sitt enn for dei tomme sidene som seinare skriftlærde fylte med fleire tekster. Desse inkluderer:
- den øvre halvdelen av f141: eit latinsk dikt på 14 radar om heilage Eulalia (Cantica uirginis eulalie)
- den øvre halvdelen av f141v: Eulalia-sekvensen i folkeleg romansk
- frå botnen av f141v til toppen av f143: Ludwigslied (Rithmus teutonicus), skriven på ein variant av det gamle høgtyske språket.
Då Jean Mabillon vitja Saint-Amand i 1672, laga han ein kjapp kopi av Ludwigslied, men verken han eller dei som var med han verker som å ha forstått tydinga av sekvensen som stod før denne. Då Mabillon og historikaren Johannes Schilter prøvde å få ei betre transkripsjon av Ludwigslied i 1693, kunne ikkje munkane i klosteret finna manuskriptet. Det var tapt gjennom heile 1700-taket, til heile innhaldet i klosterbiblioteket blei konfiskert og overført til Valenciennes i 1792, etter ordre frå revolusjonsregjeringa . I september 1837 vitja Hoffmann von Fallersleben til biblioteket i Valenciennes for å prøva å finna att den tapte teksten til Ludwigslied. Han fortel at det berre tok han ein ettermiddag å finna manuskriptet og skjøna at det inneheldt ein annan viktig tekst, Eulalia-sekvensen.[2]