Den russisk-persiske krigen (1722–1723)

Den russiske-persiske krigen, 1722-1723, av russiske historikarar kalla Det persiske felttoget til Peter den store, var ein krig mellom Russland and Persia (Iran), utløyst av at tsaren ønskte å utvida makta til Russland i regionane kring Kaspihavet og Sør-Kaukasus for å hindre at rivalane deira, Det osmanske imperiet, fekk kontroll over regionane no når safavidane vart gradvis svekka.

Den russisk-persiske krigen (1722-1723)
Del av russisk-tyrkiske krigar
Eugene Lanceray. Fleet of Peter the Great (1909).
Dato 1722-1723 Stad Sør-Kaukasus og Nord-Iran Resultat Russisk siger; freden i St. Petersburg
Partar
Det russiske imperiet Ukrainske kosakkar  Georgia  Armenia	Safavidane
Kommandantar
Peter den store Fjodor Apraksin Mikhail Matjusjkin Danylo Apostol Vakhtang VI	Sjah Tahmasp II
Styrkar
Den russiske armeen: 22 000 Kosakkar: 22 000 Den georgisk-armenske armeen: 40 000 Totalt: 84 000	70 000 mann
Tap
4000 mann	ukjend

Russisk-persiske krigar

1651—1653 · 1722–23 · 1796 · 1804–13 · 1826–28

Før felttoget sikra Peter I av Russland ein allianse med den georgiske kongen Vakhtang VI av Kartli og med katolikosen av Armenia Asdvadzadur. Desse kristne herskarane søkte støtte hos russarane i konfliktane deira med Persia og det ekspansjonistiske Osmanske riket.

I juli 1722 gjekk om lag 22 000 russarar og kosakkar ombord i den nybygde kaspiske flotiljen leia av admiral Fjodor Apraksin frå Astrakhan. Dei vart seinare møtt av om lag 22 000 kavaleristar og kosakkar som marsjerte over land frå Tsaritsyn. Den 23. august 1722 erobra den russiske armeen Derbent sør i Dagestan. Men denne hausten tvinga stormar i Kaspihavet Peter den store til å vende attende til Astrakhan og etterlet russiske garnisonar i Derbent og Svjatoj Krest. I september 1722 slo Vakhtang VI leir ved Ganja med ein samla georgisk-armensk armé av 40 000 for å slutte seg til det russiske felttoget, men etter å ha fått meldingar om at Peter I hadde dradd nordover for vinteren, vendte dei attende til Tbilisi i november.

I desember 1722 erobra den russiske armeen og marinen, under generalmajor Mikhail Matjusjkin, tok Rasht og i juli 1723 heldt dei fram til Baku, som dei erobra. Suksessen til russarane og den tyrkiske invasjonen av dei persiske områda i Sør-Kaukasus våren 1723 tvinga Tahmasp II til å signere ein fredsavtale i St. Petersburg, der han overgav Derbent, Baku, og dei persiske provinsane Sjirvan, Gilan, Mazandaran og Astrabad til russarane den 12. september 1723.

I 1735, like før den russisk-tyrkiske krigen, gav tsarina Anna Ioannovna alle dei annekterte områda attende til Persia som eit vilkår for å opprette ein allianse med persarane mot Det osmanske riket.

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Russo-Persian War (1722–1723)» frå Wikipedia på engelsk, den 22. april 2012.
  • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
• Great Soviet Encyclopedia
• The Armenian Rebellion of the 1720s and the Threat of Genocidal Reprisal
• [http://users.erols.com/mwhite28/wars18c.htm#7YrW