Damnatio memoriæ
From Wikipedia, the free encyclopedia
Damnatio memoriae eller damnatio memoriæ er latin for 'fordømming av minnet' eller 'utsletting av nedteikninga',[1] og viser til ei avgjerd om å utradera ein person frå fellesminnet etter at han er død. Dette var ei form for vanære som kunne gjevast av det romerske senatet eller romerske keisarar for høgforræderi, eller mot andre som var rekna som fiendar av den romerske staten. Gjennom den romerske historia hadde denne fordømminga ulike uttrykk. Namnet deira kunne fjernast frå innskrifter, og praenomenet deira frå vidare bruk i familien, bilde og skulpturar av dei fjerna, og lovane til ein fordømd keisar kunne opphevast.[2]
Utsletting av minne har òg funne stad i andre land og i andre tider. I det nye riket i Egypt blei faraoane Hatshepsut, Akhnaton, Smenkhkare og Tutankhamon fjerna frå felles minne på dette viset. Eit svensk døme er Gustav IV Adolf då han blei avsett i mai 1809. I Sovjetunionen under Stalin blei offisielle fotografi regelmessig retusjerte for å stemma med den rådande politiske oppfattinga.