![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Crassostrea_gigas_p1040847.jpg/640px-Crassostrea_gigas_p1040847.jpg&w=640&q=50)
Stillehavsøsters
blautdyrart / From Wikipedia, the free encyclopedia
Stillehavsøsters (Crassostrea gigas)[1] er ein østersart som finst naturleg i Stillehavet, men òg finst spreidd til Atlanterhavet, utanfor kysten av Vest-Europa, omkring Storbritannia og nordover til Noreg.[2] Medan den europeiske flatøsteresen er freda, vert ein oppfordra til å ete stillehavsøstersen.[3]
Stillehavsøsters | |
![]() Stillehavsøsters | |
Status | |
Status i Noreg: Framandart med svært høg risiko | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Blautdyr Mollusca |
Klasse: | Muslingar Bivalvia |
Orden: | Ostreida |
Familie: | Ostreidae |
Underfamilie: | Crassostreinae |
Slekt: | Magallana |
Art: | Stillehavsøsters C. gigas |
Vitskapleg namn | |
Crassostrea gigas |
Stillehavsøsters blir også kalla japansk østers, gigasøsters og djuphavsøsters. Den opphavlege levestaden deira er den nordlege delen av Stillehavet frå Japan til Beringstredet.[4] Arten er blitt flytta til andre havområde for å bli dyrka der, og har mange stader etablert seg utanfor anlegga.[4][4] Produksjonen av stillehavsøsters i verden har auka kraftig, og dreier seg om fleire millionar tonn.[4]
I den sørlege delen av Nordsjøen og i det danske Vadehavet har det oppstått skjellbankar av stillehavsøsters som endrar det naturlige økosystemet.[4] Arten blei funnen for første gong i Noreg i 1980 utanfor Kragerø.[4] Frå 2007 er arten blitt observert fleire steder i Oslofjorden og langs kysten av Sørlandet og nordover til Hordaland.[4] Iføljge Artsdatabanken er stillehavsøsters ein invaderande art som er svartelista i Noreg, det vil seia uønska i norske farvatn.[4]
Stillehavsøsters kan bli frå 8 til opptil 40 cm.[4] Han skil seg frå vanleg østers (Ostrea edulis) ved forma og strukturen på skalet.[4] Østersen lever fastvaksen til underlaget, vanlegvis på stein eller muslingskal, frå like under fjøremålet til eit par meters djupne.[4]