Dei frie kunstene

Dei frie kunstene eller dei sju frie kunstene (latin septem artes liberales eller berre artes liberales) er den tradisjonelle europeiske danningskanonen som opphavleg bestod av grammatikk, dialektikk og retorikk (språkleg triviume) saman med aritmetikk, geometri, musikk og astronomi (talkunst-quadrivium). Omgrepet viser til 'kunster som sømmer seg for ein fri mann'.^[1]

Septem artes liberales frå «Hortus deliciarium» av Herrad von Landsberg (ca. 1180)

Omgrepet stammar frå oldtida sitt fundament for teologiske studiar.^[2] Nemninga er omsett frå gresk, der det vart tala om enkyklikos paideia ('fagkrinsutdanning'). Den romerske filosofen Varro hadde i si tid sett opp ni grunnleggjande fag det var krav om å meistre. Boethius grensa av desse til sju tidleg på 500-talet. Før han hadde òg Augustin vore inne på tanken.

Inndeling

Dei sju kunstene var delte i to hovudbolkar: Quadrivium (fire), og Trivium (tre). Dei fire quadrivia vart rekna som dei gjævaste, av di dei tok føre seg «himmelske» fag: Astronomi, geometri, aritmetikk og musikk. Desse fire var alle matematiske og teoretiske. I mellomalderen var musikkteori eit opphøgd fag, ikkje praktisk utøving av musikk. Desse fire er første gongen fastsette i Platons hovudverk Staten.

Dei tre trivia-kunstane var meir handverksprega: Grammatikk, dialektikk og retorikk. Desse hadde mykje med øving i skrift, formidling og talekunst å gjera.

Desse sju gjekk opp i filosofi og skolastikk som ei høgare eining. Utover i mellomalderen kom disiplinen musikk til å skifte ståstad, og opp mot renessansen vart praktisk utøving av musikken meir sett saman med retorikken, slik at musikken fjerna seg frå quadrivium og vart meir «triviell».

Dei frie kunstene i høgare utdanning

Dei sjue frie kunstene var dei akademiske faga som fanst i antikken og i mellomalderen fram til renessansen. I nokre land snakkar ein framleis om «dei frie kunstene», på engelsk til dømes som liberal arts, i motsetnad til andre yrkesinnretta eller teknologiske fag.^[3]

Namnet på den tidligere opptakseksamenen ved universitet i Danmark og Noreg, examen artium, tyder 'eksamen i (dei frie) kunstene'. Den akademiske tittelen magister artium tyder 'lærar i (dei frie) kunstene', og uttrykket blir også brukt i den nyare tittelen doctor artium («artium» er genitiv av «artes»).^[4]

Kjelder

1. «artes liberales». Store norske leksikon (på norsk). 26. mars 2019.
2. Curtius, Ernst Robert [1948] (1973): European Literature and the Latin Middle Ages, oms. Willard R. Trask, Princeton: Princeton University Press, s. 37. «The classical sources include Cicero, De Oratore, I.72–73, III.127, and De re publica, I.30.»
3. «Master of Liberal Arts» Arkivert 2013-01-22 ved Wayback Machine. hos Harvard.edu
4. Merkle, Stefan (25. januar 2018). Latinum für Dummies (på tysk). John Wiley & Sons. ISBN 978-3-527-81409-1.

Litteratur

• Blanshard, Brand (1973): The Uses of a Liberal Education: And Other Talks to Students. Open Court. ISBN 0-8126-9429-5
• Joseph, Sister Miriam (2002): The Trivium: The Liberal Arts of Logic, Grammar, and Rhetoric. Paul Dry Books Inc.
• Parker, H. (1890): «The Seven Liberal Arts» i: The English Historical Review, Vol. V.
• Kitao, T. Kaori; Kenan, Jr., William R. (27. mars 1999): The Usefulness Of Uselessness (PDF). Keynote Address, The 1999 Institute for the Academic Advancement of Youth's Odyssey at Swarthmore College.
• Tubbs, N. (2011): «Know Thyself: Macrocosm and Microcosm» (sammendrag) i: Studies in Philosophy and Education, Volume 30, no.1.