Goideliske språken
From Wikipedia, the free encyclopedia
Goideliske språken (yrsk: teangacha Gaelacha; skotsk-gälisk: cànanan Goidhealach; manx: çhengaghyn Gaelgagh) verwist nå eyne van de twey gruppen van eiland-keltiske språken, namelik: et goidelisk en et brytonisk (respektivelik 'Q-keltiske' en 'P-keltiske språken', volgens de oldere terminology).[1] De moderne goideliske språken binnen yrsk (Gaeilge), skotsk-gälisk (Gàidhlig) en manx (Gaelg). En yrsk-engelske mengspråke in Yrland is shelta.
Et goidelisk wördt as et meyst konservativ eseen ten upsichte van de oorsprungelike mandeylige keltiske oorspråke, terwyl de brytoniske form en üütgebreidere untwikkeling döäremaked hevt. De verskillen tüsken de twey löt sik good seen in de woorden vöär 'söäne' en 'vyve' (5). In et goideliske skotsk-gälisk is 'söäne' mac (eyrtyds maq), en 'vyve' coíg. In et brythoniske bretonsk is 'söäne' map, terwyl 'vyve' pemp is.