Vesten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene. I nærmere bestemte historiske eller andre sammenhenger omfatter det Vest- og Mellom-Europa med eller uten forestilte utløpere og forbundne i Nord-Amerika, Australia og New Zealand, respektive også Israel[1][2], i tenkt motsetning særlig til et motstykke enten i Østen (Orienten, Morgenlandet – som viser til hele eller deler av Asia og Nord-Afrika) eller i Russland, Øst-Europa og de tidligere sovjetstatene, men endelig også i avgrensning til den øvrige verden overhodet.
Vestens særskilte kulturkonfigurasjon menes ofte å ha hatt sine røtter i den klassiske gresk-romerske oldtid rundt Middelhavet, for så å ha gjennomgått videre forvandlinger ved utbredelsen av kristendommen og romerretten nordover og til periferien; omveltningene i kjølvannet av de europeiske folkevandringene i de første århundrene e.Kr.; og i det store skisma i midten av det 11. århundre, som delte kristendommen i en vestlig og en østlig halvdel. I moderne tid ble den dypt påvirket av renessansen, reformasjonen og senere opplysningstiden, men i sin utvikling også gjennomgripende bestemt av den industrielle revolusjon, av fremveksten av industriproletariat og av den ekspansive kolonialismen i det 18. og 19. århundre, som samtidig ga den en pregende innflytelse på resten av verden. Vesten som politisk størrelse ble også drevet mer frem i bevisstheten av den gjensidige fiendtligheten under det såkalte jernteppet som skilte Vest-Europa fra Østblokken under den kalde krigen.