Vampyr
vesen / From Wikipedia, the free encyclopedia
En vampyr er et mytologisk og folklorisk vesen som lever og ernærer seg av livsessensen (vanligvis i form av blod) fra levende vesener, uansett om de er udøde eller levende vesener.[1][2] Vampyriske instanser har blitt nedtegnet i mange kulturer og til tross for spekulasjoner av litteraturhistorikeren Brian Frost at «troen på vampyrer og blodsugende demoner er så gamle som mennesket selv», og kan gå tilbake til «forhistorisk tid»,[3] ble begrepet vampyr ikke vanlig før tidlig på 1700-tallet etter en tilstrømning av vampyrovertro til vestlige Europa fra områder hvor vampyrlegender var hyppig, som Balkan og Øst-Europa.[4] Det eksisterte også en del lokale varianter i områder som grenset opp mot de nevnte områdene, og som hadde andre navn, eksempelvis vrykolakas i Hellas og strigoi i Romania. Det økte nivået av vampyrovertroen i Europa førte til massehysteri og i en del tilfeller til at lik ble spiddet og noen mennesker ble også anklaget for å være vampyrer.
Selv om vampyrene i folkeminnet på Balkan og i Øst-Europa framsto i en mangfoldig framtoning fra bortimot menneskelig til oppsvulmende, råtne lik var det suksessen til legen og forfatteren John Polidoris roman fra 1819, The Vampyre (Vampyren), som etablerte forestillingen om det karismatiske og sofistikerte vampyren i skjønnlitteraturen. Denne romanen er uten tvil er det mest innflytelsesrike tekst om vampyrer fra tidlig på 1800-tallet,[4] og inspirerte verker som James Malcolm Rymers Varney the Vampire; or, The Feast of Blood, og ikke minst Bram Stokers Dracula.[5]
Det var imidlertid Dracula, Stokers roman fra 1897, som er husket som den mest vesentlige fortelling om vampyrer, og som har dannet grunnlaget for den moderne vampyrfiksjonen. Dracula lånte fra tidligere mytologier om varulver og tilsvarende fiktive demoner og som «ga stemme til tidsalderens angst» og engstelsen til «det senviktorianske patriarkatet».[6] Den enorme suksessen til denne romanen alene førte til en særegen vampyrsjangre, fortsatt populært på 1900-tallet og ikke minst i dag, med bøker, filmer, videospill, og fjernsynsshow. Vampyren er en slik dominerende figur i skrekksjangeren at litteraturhistorikeren Susan Sellers har plassert dagens vampyrmyte i «den samtidige trygghet i marerittets fantasi».[6]