Sintasjtakulturen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sintasjtakulturen, også kalt for Sintasjta-Petrovka-kulturen[1] eller Sintasjta-Arkaim-kulturen,[2] er en arkeologisk bronsealderkultur på de nordlige delen av den eurasiske steppe ved grensene av Øst-Europa og Sentral-Asia, datert til perioden 2100–1800 f.Kr.[3] Kulturen har navn etter det arkeologiske stedet Sintasjta i provinsen Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den eldste kjente hestestridsvogn har blitt avdekket i gravsteder i sintasjtakulturen, og kulturen er betraktet som en sterk kandidat for opprinnelsen til denne teknologien, som siden ble spredt utover den gamle verden og spilte en viktig rolle i oldtidens krigføring.[4] Sintasjtabosetninger er også bemerkelsesverdig for intensiteten i gruvedrift på kobber og bronsemetallurgi som ble utført, noe som er uvanlig for en steppekultur.
På grunn av vanskelighetene med å identifisere levninger fra steder tilknyttet sintasjtakulturen fra senere bosetninger, er kulturen kun nylig adskilt fra andronovokulturen.[2] Den er nå anerkjent som en adskilt enhet som utgjør en del av andronovohorisonten.[1]
I henhold til en genetisk undersøkelse utført av Allentoft et al (2015),[5] er enkeltindivider i sintasjtakulturen og dens etterfølger i andronovokulturen beslektet i det minst delvis fra befolkningen i stridsøkskulturen. Denne konklusjonen er basert på genetisk likhet mellom enkeltindivider i sintasjtakulturen med enkeltindivider i stridsøkskulturen. Begge hadde relativ høyere andel slekt avledet fra de tidligere bøndene i Sentral-Europa, og begge adskilte seg markant i tilsvarende slekt fra befolkningen i jamnakulturen (i området mellom elvene Bug i Ukraina og Dnestr i Romania) og de fleste enkeltindivider i poltavkakulturen (i området rundt midtre Volga) som eksisterte før sintasjtakulturen i samme geografiske region.[5][6]