Ringebu stavkirke
kirke i Ringebu kommune / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ringebu stavkirke er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge og en av de største. Den ble opprinnelig oppført omkring 1220. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer. Kirken ligger i lien lidt over dalbunnen der den moderne hovedveien går.[1]
Ringebu stavkirke | |||
---|---|---|---|
Område | Ringebu | ||
Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
Byggeår | Ca. 1220 | ||
Endringer | Påbygget 1630, tårn, korsarmer og kor, nytt sakristi utført av Werner Olsen | ||
Arkitektur | |||
Periode | Romansk | ||
Teknikk | Stavverk og bindingsverk | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Tårn | Over krysset | ||
Portal | Vestportal variant av Sogn/Valdres-portalene med dyremotiv | ||
Kor | Rettavsluttet kor | ||
Skip | Korskirke | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | Av tre 1702, Lars Jensen Borg | ||
Døpefont | Kleberstein 1100-tall | ||
Alter | Altertavle 1686 Johannes Lauritsen Skraastad, Korsfestelsen, Nattverden, Oppstandelsen, Himmelfarten | ||
Diverse | To krusifiks fra 1300-tallet, trestatue av St. Laurentius ca. 1250 | ||
Beliggenhet | |||
Ringebu stavkirke 61°30′34″N 10°10′23″Ø | |||
Ringebu stavkirke på Commons |
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Området rundt kirken var tidligere sentrum i bygda. Arkeologiske utgravinger rundt 1980 tyder på at dette er tredje kirkebygg på stedet.[2] Ved kirken står en støpul i lafteverk, den ble trolig oppført etter reformasjonen og er nevnt første gang i 1577.[1]
Fra middelalderske dokumenter er flere katolske prester kjent, blant andre "sira" Gror omtalt i 1270 og Olav prest omtalt i 1284. Hans prest er nevnt som den siste før reformasjonen og Ole Andersen er omtalt som prest i 1554.[1]