Ponte Vecchio
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ponte Vecchio (italiensk for gammel bro) er en bro fra Middelalderen som går over elven Arno i Firenze i Italia. Den er kjent for sine butikker (for det meste gullsmeder) som går langs med hele broen. Ponte Vecchio er også Europas eldste buebro.
Ponte Vecchio | |||
---|---|---|---|
Type | overbygget buebro, steinbro, bygget-på bro, turistattraksjon, buet bro, gangbro | ||
Sted | Firenze[1] | ||
Åpnet | 1345 | ||
Strekning | Corridoio Vasariano | ||
Lengde | 95 meter | ||
Største spenn | 30 meter | ||
Bredde | 20 meter | ||
Krysser | Arno | ||
Materiale | stein, pietra forte | ||
Arkitekt | Neri di Fioravante | ||
Ponte Vecchio 43°46′05″N 11°15′11″Ø | |||
Broen anses først være bygget i romertiden, og fra begynnelsen var den laget av tre. Etter at den ble ødelagt av en oversvømmelse i 1333 ble den bygget opp på nytt i 1345 og denne gang av stein. Man tror at Taddeo Gaddi har formgitt broen, som består av tre buer, midtbuen har en spennvidde på 30 meter, de to buene på siden har spennvidder på 27 meter. Høyden på buene ligger mellom 3,5 og 4,4 meter.
Broen har i hele sin eksistens vært sted for butikker og selgere (ifølge legenden var det fra begynnelsen på grunn av skattefritak), som viser sine varer på bord etter å ha fått tillatelse av Bargello (en slags borgermester, en magistrat og en politisjef).
Det sies at det økonomiska uttrykket bankerott stammer herifra: når en handelsmann ikke kunne betale sin gjeld, ødela ("rotto") soldater hans bord ("banco") med varer. Denne handlingen ble kalt bancorotto (ødelagt bord; muligens kan det ha kommet fra banca rotta som betyr ødelagt bank). Uten sitt bord kunne ikke handelsmannen fortsette å selge sine varer.