Nordiska Kompaniet
From Wikipedia, the free encyclopedia
AB Nordiska Kompaniet (NK) er et selskap som eies av Hufvudstaden AB. Selskapet eier varemerket NK og de to varehusene på Hamngatan i Stockholm og Östra Hamngatan i Göteborg.[1]
Nordiska Kompaniet ble etablert i 1902[2] ved at de to største detaljhandelselskapene i Stockholm, K.M. Lundberg og Joseph Leja, slo seg sammen. Initiativtageren til sammenslåingen var Josef Sachs, hovedeier og sjef for Joseph Leja.
Den 22. september 1915 åpnet det store varehuset på Hamngatan i Stockholm, på stedet hvor det Sparreska pallasset stod tidligere. Den første varehusdirektøren var Joseph Sachs. Arkitekt var Ferdinand Boberg samt ingeniør Josef Norén. NK-huset ble i likhet med mange andre eiendommer i Stockholms sentrale deler konstruert og bygget av selskapet Kreuger & Toll. NK-huset kom senere til å få Sveriges første rulletrapp. Eierselskapet Hufvudstaden AB ble etablert i 1915 av Ivar Kreuger.
Varehuset i Göteborg ble opprinnelig etablert i 1864 av kjøpmannen Ferdinand Lundquist da han åpnet sitt varehus Ferd. Lundquist & Co. Varehuset ble kjøpt av Nordiska Kompaniet i 1971 og byttet deretter navn til NK.
Nordiska Kompaniet eier eiendomsmassen, men leier ut til frittstående detaljister. Varehuset i Stockholm har årlig 12 millioner besøkende. I Göteborg anslår man antallet kunder til omtrent 3 millioner. Tilsammen har begge varehusene over 1 200 ansatte.[3]
NKs logo ble designet av David Blomberg og er uforandret siden 1902. Som et markedsføringstiltak ble logoen kombinert med en stor urtavle og plassert på Telefontårnet ved Brunkebergstorg i 1939. Telefontårnet ble revet i 1953, og klokken ble flyttet til den nåværende plassen på taket av NK i Stockholm.
NK har i ulike perioder også hatt filialer utenfor Sverige, blant annet i St. Petersburg (1908–17), Moskva (1913–17) og i Buenos Aires (1920–34). NK-varuhus ble åpnet også andre steder i Sverige: Farsta (1960), Malmö (1963; idag Hansacompagniet) og Täby (1974). Disse ble lagt ned på 1980-tallet.
Fram til slutten av 1960-tallet hadde NK stor betydning for svensk kunstindustri og svenske kunsthåndverkere gjennom utstillinger hvor det var mulig å vise fram nyheter innen glass, keramikk, sølv samt møbler og innredninger fra Nordiska Kompaniets verksteder i Nyköping.
På midten av 1960-tallet ble NK-huset i Stockholm bygget om og en ny inngang ble laget av arkitekt Hans Asplund. På denne plassen sto Stockholms første elektrisitetsverk, Brunkebergsverket, bygd etter tegninger av Ferdinand Boberg, samme arkitekt som stod bak NKs hovedbygg.
NK var først i verden med flatpakkede møbler. NK var også først med et eget kredittkort, dette var før Diners Clubs kort som anses å være verdens første kredittkort som ikke var knyttet til noen spesifikt varehus eller butikk.
Den 10. september 2003 ble Sveriges daværende utenriksminister Anna Lindh drept på NK i Stockholm.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
