Mona Lisa
maleri av Leonardo da Vinci / From Wikipedia, the free encyclopedia
«Mona Lisa» (italiensk: La Gioconda eller Monna Lisa; spansk: også La Gioconda; fransk: La Joconde eller Portrait de Lisa Gherardini, épouse de Francesco del Giocondo (Portrett av Lisa Gherardini, hustru av Francesco del Giocondo)), er et portrett malt av den italienske kunstneren Leonardo da Vinci, og er et av verdens mest kjente kunstverk. Det er malt i olje på poppeltavle i årene ca. 1503–1519 og kjøpt av kong Frans I av Frankrike. Det er i dag eid av den franske stat og er fast utstilt ved Musée du Louvre i Paris.
Mona Lisa | |||
---|---|---|---|
Kunstner | Leonardo da Vinci | ||
Sjanger | portrett | ||
År | ca. 1500-årene (Julian) (1503 (Julian); 1506 (Julian)) | ||
Dimensjoner | 77 × 53 cm | ||
Plassering | Louvre, Paris | ||
Material(er) | oljemaling, poppelpanel, treverk | ||
Opphavsland | Den florentinske republikk | ||
Bestilt av | Francesco del Giocondo | ||
Betydningsfull hendelse | hærverk (1956; Syreangrep),[1] hærverk (30. desember 1956; stenkastning),[2] hærverk (2. april 2009; kast), anskaffelse (1519),[3] tyveriet av Mona Lisa (21. august 1911),[4] hærverk (29. mai 2022; kakekasting)[5] |
Maleriet er et halvlengdeportrett og viser en sittende kvinne, Lisa del Giocondo, hvis ansiktsuttrykk har blitt hyppig beskrevet som gåtefullt.[6] Det tvetydige i subjektets uttrykk, den monumentale i komposisjonen, og den finurlige modelleringen av formene og atmosfærens illusjonisme var nyskapende kvaliteter som har bidratt til maleriets fortsatte fascinasjon og i studiet av verket.[7] Særlig gjelder dette det gåtefulle og uutgrunnelige smil, om enn ikke unikt for nettopp dette bildet, men som går igjen i flere av Leonardos malerier ved at øyekrokene og munnviken er bevisst malt uklare i en teknikk som kalles sfumato. Bildet er betraktet og anerkjent, karikert og ettersøkt av besøkende ved Louvre som et av de mest berømte malerier i verden.[8][9] Maleriet er ett av kun fire kvinneportretter malt av Leonardo, de andre er Damen med hermelinen, Ginevra de' Benci og La Belle Ferronière.