Leda og svanen
mytisk fortelling / From Wikipedia, the free encyclopedia
Leda og svanen er en mytisk fortelling og kunstmotiv fra gresk mytologi hvor guden Zevs i forkledningen som en svane voldtar Leda av Sparta. I henhold til senere gresk mytologi ble Leda gravid, la to egg og fra disse ble det klekket fire barn, Helena (Ἑλένη) av Troja og Klytaimnestra (Κλυταιμνήστρα) i det ene egget; og Kastor og Polydevkes (Κάστωρ καὶ Πολυδεύκης), også kjent som dioskurene («sønner av Zevs»). Leda gikk også til sengs med sin ektemann kong Tyndareos (Τυνδάρεως), og i henhold til tankegangen i antikken mente man tvillinger kunne ha forskjellig opphav. Ideen om at sæden fra mer enn en mann kunne påvirke graviditeten, et trekk i opphavsmyten om Thesevs, kalles telegoni,[1] en foreldet tankegang som likevel hadde tilhengere til langt ut på 1800-tallet. Således er barna i ulike varianter av myten delvis guddommelige og delvis dødelige, men det er sjelden noen konsistens mellom hvem av dem som hadde hvilket opphav, udødelige Zevs eller dødelige Tyndareos.
Emnet «Leda og svanen» ble sjelden benyttet i skulpturer i stor skala i antikken, men en representasjon av Leda i skulptur har i moderne tid blitt tilskrevet billedhuggeren Timotheos (død 340 f.Kr.) fra Epidauros (se nedenfor til venstre). Mindre skulpturer (statuetter) har derimot blitt bevart i både sittende som stående positurer,[2] på kamé og graverte edelsteiner, ringer, og oljelamper av terrakotta. Takket være de litterære gjenfortellingene og tolkningene til antikke og senantikke forfattere som henholdsvis Ovid og Fulgentius,[3] var det en velkjent myte også i middelalderen, men framsto mer framtredende som et klassisk tema med erotiske under- eller overtoner i den italienske renessansen.