John Ruskin
engelsk kunstner, kunstkritiker og filosof (1819–1900) / From Wikipedia, the free encyclopedia
John Ruskin (født 8. februar 1819, død 20. januar 1900) var en dominerende skikkelse og den ledende engelske kunstkritikeren i viktoriansk tid. I tillegg var han kunstmesén, tegner, akvarellmaler, en prominent sosial tenker og filantrop.
John Ruskin | |||
---|---|---|---|
Født | 8. feb. 1819[1][2][3][4] London | ||
Død | 20. jan. 1900[5][1][2][6] (80 år) Coniston | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[7] kunstkritiker, kunsthistoriker,[8][9] filosof, kunstmaler, sosiolog, universitetslærer, lyriker, litteraturkritiker, arkitekt, journalist, estetiker[9] | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Christ Church King's College | ||
Ektefelle | Effie Gray (1848–1854)[10][11] | ||
Far | John James Ruskin[10] | ||
Mor | Margaret Cock Ruskin[10] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Coniston | ||
Morsmål | Engelsk | ||
Språk | Engelsk[12][13] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Historic Society of Lancashire and Cheshire Guild of St George (1871–1900) (founder, master)[14] | ||
Pseudonym | Kata Phusin | ||
Periode | Det prerafaelittiske broderskap, Fritenker | ||
Debuterte | 1834 | ||
Aktive år | 1834–1900 | ||
Notable verk | Modern Painters, The Seven Lamps of Architecture, The Stones of Venice, Unto This Last, Fors Clavigera | ||
Signatur | |||
Han skrev om emner som strakte seg fra geologi til arkitektur, myter til ornitologi, litteratur til utdannelse, botanikk til politisk økonomi, og andre emner. Hans skrivestil og litterære former varierte tilsvarende. Ruskin skrev essayer og avhandlinger, poesi og forelesninger, reiseguider og manualer, brev og selv et eventyr. Den detaljerte stilen som preget hans tidligste skrifter ble senere fortrengt av forkjærlighet for et enklere og bedre språk, formet for å kommunisere hans tanker mer effektivt. I alt han skrev, framhevet han forbindelsen mellom natur, kunst og samfunn. Han gjorde også detaljerte skisser og malerier av fjell, berg, planter, fugler, landskap, og arkitektoniske strukturer og ornamentering.
Han hadde en særdeles stor innflytelse i løpet av den siste halvdelen av 1800-tallet og fram til den første verdenskrig. Deretter, etter en periode av relativ nedgang, har hans omdømme bedret seg jevnlig siden 1960-tallet, med utgivelsen av tallrike akademiske undersøkelser av hans forfatterskap. I dag er hans tanker og interesser i stor grad anerkjent for å ha bidratt til å ha foregrepet interessen for økologi og bærekraftig utvikling, foruten at hans håndverksmessige dyktighet framheves.
Ruskin fikk først omfattende oppmerksomhet med det første bindet av Modern Painters (1843), et omfattende essay i forsvar for kunstverkene til J.M.W. Turner, hvor han argumenterte for at kunstnerens fremste rolle er å være «sannferdig overfor naturen». Fra 1850-tallet var han en forkjemper for Det prerafaelittiske broderskap, som på sin side ble preget av hans tanker. Ruskins tekster og utgivelser fokuserte i økende grad på sosiale og politiske emner. Unto This Last (1860, 1862) markerte en endring av fokus. Det var et langt essay om økonomi, som blant annet ble viktig for Gandhis tenkning.[15] I 1869 ble Ruskin den første Slade-professor i kunst ved University of Oxford, hvor han etablerte en egen tegneskole, Ruskin School of Drawing. I 1871 begynte han med månedlige «brev til arbeidere i Storbritannia», utgitt under tittelen Fors Clavigera (1871–1884). I løpet av dette komplekse og dypt personlige verket utviklet han prinsippene for sin oppfatning av det ideelle samfunn. Som et resultat grunnla han Guild of St George, en organisasjon som består den dag i dag.