Israels forsvar
de samlede militære styrkene til staten Israel / From Wikipedia, the free encyclopedia
Israels forsvar, eller Tzva Haganah le-Yisra'el (hebraisk: צבא ההגנה לישראל; i Israel brukes ofte bare akronymet צה"ל, som uttales Tzahal; i mediene ofte engelsk Israeli Defence Forces – IDF), består av et integrert militærvesen med formål «å forsvare staten Israels eksistens, territoriale integritet og suverenitet, dessuten å beskytte staten Israels innbyggere, og å bekjempe alle former for terrorisme som truer det daglige liv».[1] Israels forsvar er underordnet det israelske forsvarsdepartementet.
Israels forsvar | |||
---|---|---|---|
Land | Israel | ||
Grunnlagt | 26. mai 1948 | ||
Hovedkontor | HaKirya | ||
Styrke | |||
Nedre aldersgrense | 18 | ||
Aktivt personell | 176 500 | ||
Reservepersonell | 445 000 | ||
Budsjett | 22 500 000 000 amerikansk dollar | ||
Flagg | |||
Nettsted | www.idf.il (he) www.idf.il (en) www.idf.il (ar) www.idf.il (fr) www.idf.il (es) | ||
Erstatter | Haganah, Irgun, Lehi |
Deler av Israels forsvar har tidvis vært utviklet i nært samarbeid med USA. Totalt sett har Staten Israel vært den nest største mottakeren av amerikansk militær bistand siden 1945, etter Saudi-Arabia. USAs militære støtte til Israel startet likevel ikke før i 1968. Israel var den største årlige mottaker av amerikansk støtte i perioden 1976 til 2003. Siden 2003 har Irak fått mest støtte pr. år fra USA. I 2009 alene mottok Staten Israel økonomiske incentiver fra det amerikanske forsvarsdepartementet i størrelsesorden 15,2 milliarder kroner (2,55 milliarder dollar). 74 % av disse fradragene gis til Staten Israel mot at staten bare kjøper militært utstyr fra amerikanske bedrifter, som en del av USAs større handelspolitikk og på akkurat samme vilkår som hos samtlige andre allierte. Staten Israel er i likhet med mange andre land i verden en såkalt major non-NATO ally av USA. Dette innebærer at USA og Staten Israel deler og selger store deler av sin etterretning, teknologi og utstyr seg imellom, på samme måte som USA gjør dette med andre «major non-Nato ally»-land, som Afghanistan, Marokko, Jordan, Bahrain, Pakistan og Singapore. [2][3]