From Wikipedia, the free encyclopedia
I gorillaens rike (originaltittel Gorillas in the Mist: The Adventure of Dian Fossey) er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1988, regissert av Michael Apted. Manuset ble skrevet av Anna Hamilton Phelan og Tab Murphy basert på Dian Fosseys bok I gorillaens rike og en artikkel av Harold T.P. Hayes.
| I gorillaens rike | |||
|---|---|---|---|
| orig. Gorillas in the Mist | |||
 | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Biografisk dramafilm | ||
| Utgivelsesår |
| ||
| Prod.land | Amerikansk | ||
| Lengde | 129 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Michael Apted | ||
| Produsent | Arne Glimcher Terence A. Clegg | ||
| Manusforfatter | Anna Hamilton Phelan Tab Murphy | ||
| Basert på | I gorillaens rike av Dian Fossey og en artikkel av Harold T.P. Hayes | ||
| Musikk | Maurice Jarre | ||
| Sjeffotograf | John Seale | ||
| Klipp | Stuart Baird | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Sigourney Weaver Bryan Brown | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | 22 millioner dollar | ||
| Totalomsetning | 61,15 millioner dollar[1] | ||
| Prod.selskap | Universal Pictures Warner Bros. Pictures | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Filmen handler om den amerikanske zoologen Dian Fossey (Sigourney Weaver), som i 1966 drar til Rwanda for å studere de sjeldne fjellgorillaene i området. Sammen med Sembagare (John Omirah Miluwi) legger hun ut på en reise for å finne gorillaflokkene, men underveis truer en rekke ytre faktorer ekspedisjonen. Bryan Brown og Julie Harris medvirker i andre roller som henholdsvis fotograf fra National Geographic og Sembagares sjef.
Forarbeidet til filmen ble satt i gang i 1985, og interessen for prosjektet fikk næring da Fossey døde på mystisk vis i desember 1985. Universal Pictures og Warner Bros. Pictures satte i gang hvert sitt prosjekt om zoologen, men de ble etter hvert enige om en samproduksjon. Store deler av innspillingen fant sted ved Karisoke Research Center, som ble grunnlagt av Fossey for å studere fjellgorillaene. Lydsporet i filmen ble komponert av Maurice Jarre.
Filmen ble godt mottatt av kritikerne og fikk en totalomsetning på cirka 61,15 millioner dollar i billettinntekter. Filmen ble nominert til fem Oscar-priser i 1989, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste filmatisering (Phelan og Murphy) og beste originalmusikk (Jarre). Den vant to Golden Globes for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm (Weaver) og beste originalmusikk (Jarre), og ble nominert til Golden Globe for beste dramafilm.
Arbeidet på I gorillaens rike begynte i 1985 da filmprodusent Arne Glimcher fra Universal Pictures forsøkte å overbevise zoolog Dian Fossey om å produsere en film om hennes liv. Fossey trengte penger til seg selv og gorillaarbeidet sitt og takket ja til tilbudet.[2] Før møtet mellom dem fant sted, ble Fossey myrdet i forskningsbasen Karisoke Research Center.[3] Interessen rundt filmprosjektet fikk næring etter Fosseys dødsfall, og Universal sendte ut manusforfatter Anna Hamilton Phelan til Rwanda for å ordne kildearbeidet til filmen.[2] Filmselskapet hadde allerede kjøpt filmrettighetene til Fosseys selvbiografi I gorillaens rike fra 1983 og fikk etter hvert etablert et samarbeid med en av Fosseys venner, Rosamond Carr.[2][3]
Samtidig hadde filmprodusentene Peter Guber og Jon Peters begynt arbeidet på et lignende prosjekt hos Warner Bros. Pictures.[2] Manuset deres bygget på Harold T.P. Hayes’ artikkel om henne i nyhetsmagasinet Life.[3] De to filmselskapene la inn mye penger for å overtaket i filmprosjektet.[2] Et uavhengig filmselskap, Heritage Entertainment Co., begynte likeledes sitt eget prosjekt om Fossey. De kjøpte filmrettighetene til Farley Mowats bok Woman in the Mists og planla å produsere en miniserie som skulle sendes på den amerikanske TV-kanalen CBS.[2] Heritages prosjekt ble imidlertid skrinlagt da selskapet fikk en ny ledelse, mens Universal og Warner Bros ble enige om en samproduksjon som skulle ta utgangspunkt i både Fosseys bok og Hayes’ artikkel.[2][3] Etter et møte mellom Glimcher og Guber ble det bestemt at Guber og Peters skulle være utøvende produsenter, mens Glimcher fikk hovedansvaret for produksjonen.[2] Michael Apted skulle regissere filmen, og Sigourney Weaver skulle spille Dian Fossey.[2]
Ergoterapeut Dian Fossey (Sigourney Weaver) blir inspirert av antropologen Louis Leakey (Iain Cuthbertson) til å vie hele sitt liv til å studere primater. For å oppnå dette skriver hun mange og lange brev til Leakey om å få jobbe med Afrikas sjeldne fjellgorillaer. I 1966 får hun endelig overbevist ham etter at hun dukker opp på en av foredragene hans i Louisville i Kentucky. Deretter drar Fossey til Kongo, hvor Leakey og hans kolleger gir henne det riktige utstyret for å oppnå kontakt med gorillaene. Hun blir også introdusert til Sembagare (John Omirah Miluwi), som er trent i å finne dyr og som skal være med henne på reisen. Etter en stund får Fossey og Sembagare øye på en gorillaflokk, men de blir snart avbrutt. Forholdene i Kongo er anspente etter Kongokrisa, og en gjeng med kongolesiske soldater anklager Fossey for å være en spion og agitator og kaster dem ut fra forskningsområdet deres. Hun får etter hvert bo hos Sembagares sjef Rosamond Carr (Julie Harris).
Fossey ser ingen annen løsning enn å dra tilbake til USA, men Sembagare og Rosamond overbeviser henne om å bli. Hun bestemmer seg for å flytte forskningsbasen til jungelen i nabolandet Rwanda, hvor hun tror hun er trygg fra ytre faktorer. Hun glemmer imidlertid Rwandas fortid med krypskyting og korrupsjon, noe som blir gjort tydelig når hun finner flere dyrefeller i nærheten av forskningsbasen Karisoke. Fossey og kollegene hennes gjør likevel stadig fremskritt i studiet av fjellgorillaer, spesielt når det gjelder kommunikasjon og sosial gruppering. Leakey blir imponert, og arbeidet får oppmerksomhet verden over.
National Geographic, som finansierer Fosseys arbeid, blir stadig mer interessert i jobben hun gjør og sender ut en fotograf, Bob Campbell (Bryan Brown), for å hjelpe til i forskningen. Fossey er først skeptisk til å ha en outsider med på laget, men blir etter hvert mer vennlig mot ham. De ender til sengs, til tross for at Campbell er gift. Campbell foreslår å skille seg så de kan bli sammen, men da må Fossey i bytte tilbringe mindre tid med fjellgorillaene. Hun nekter og slår opp med fotografen. Samtidig blir Fossey bedre kjent med en gorilla som heter Digit, og hun forsøker å hindre Van Vectens (Constantin Alexandrov) gorillaeksport.
For hver dag som går blir Fossey mer og mer frustrert over krypskytingen på gorillaer og klager til Rwandas regjering. De forteller henne at krypskyting er den eneste måten de innfødte i Rwanda kan overleve på. En minister i regjeringen (Waigwa Wachira) lover imidlertid å opprette et antikrypskytingslag på tre mann og betale dem lønn. Fosseys frustrasjoner når et høydepunkt når Digit blir drept og halshugget av krypskyttere. Hun setter i gang voldsomme aksjoner for å redde fjellgorillaene fra ulovlig krypskyting og mulig utryddelse. Fossey grunnlegger og leder flere antikrypskytingslag, brenner ned en av krypskyternes landsbyer og iscenesetter en falsk henrettelse av en lovbryter. Fosseys forskningsassistenter skremmes av handlingene hennes, og hun får stadig flere fiender.
Sembagare forteller Fossey at arbeidstillatelsen hennes kanskje står i fare om hun fortsetter å skremme vekk turistene. Fossey viser imidlertid frem en arbeidstillatelse på tre år som ble fornyet for ti dager siden og forteller ham at regjeringen ikke kan gjøre noe. 27. desember 1985 blir Fossey myrdet på soveværelset sitt av en ukjent gjerningsmann. I den påfølgende begravelsen blir hun gravlagt ved siden av Digit og de andre gorillaene som har blitt skutt. Etterpå lenker Sembagare gravene til Fossey og Digit sammen for å symbolisere at sjelene deres hviler sammen. I epilogen avsløres det at Fosseys forsøk på å redde fjellgorillaene lønnet seg, og at arten ikke lenger er utrydningstruet. Det bekreftes videre at dødsfallet hennes fremdeles er uoppklart.
Ellers spilte Iain Glen (Brendan), David Lansbury (Larry) og Maggie O'Neill (Kim) tre ungdommer som jobber for The Leaky Foundation, og som Fossey lærer opp.
Store deler av innspillingen fant sted ved Karisoke Research Center, som ble grunnlagt av Fossey for å studere fjellgorillaene.[3] Mye av innspillingstiden gikk vekk på gåturer i fjellene for å finne gorillagruppene. Mange av gorillaene i filmen er faktiske gorillaer som ble filmet under oppholdet ved Karisoke; kun i jaktscener og sekvenser med gorillaunger ble det brukt stuntmenn i gorilladrakter eller radiostyrte dukker.[2][4] Makeupdesigneren Rick Baker sydde sammen draktene i filmen.[3] Innspillingen i Rwanda varte i to måneder, mens én måned gikk med på innspilling i andre afrikanske land.[3]
Regissør Michael Apted var usikker på hvor mye sympati han skulle gi Fossey.[2] Han har sagt at han tok en sjanse ved «å se hvor tøff jeg kunne la henne bli før publikumet mister sympati for henne».[2] I et intervju med Aftenposten sa Sigourney Weaver: «Jeg sier til meg selv at hun ikke var gal, men ensom, overfølsom og helt besatt av tanken på å beskytte dyrearten. [Filmen handler om] et menneske som ofrer alt for det hun tror på. For henne er de ikke annen- eller femteklasses skapninger, men medskapninger, medmennesker omtrent.»[4]
Maurice Jarre komponerte lydsporet for filmen. Filmmusikken ble i hovedsak fremført av en musikergruppe på ni keyboardister, oppført som «The Maurice Jarre Electronic Ensemble». De hadde tidligere jobbet med Jarre på andre filmer, blant annet Brennpunkt Djakarta, Vitne til mord og Farlig begjær.[5][6] Forfatter Laurence E. MacDonald beskrev Jarres arbeid i boken The Invisible Art of Film Music: A Comprehensive History. Han kalte bakgrunnsmusikken «melodiøs» og skrev at den inneholdt «en genial blanding av konvensjonell orkestrering og elektroniske lyder».[5] MacDonald pekte ut scenen hvor Fossey ser en gorilla for første gang: «her kombineres lyden av en enkeltcello med elektronisk musikk for å formidle øyeblikkets under».[5] Lydsporet til musikkalbumet Gorillas in the Mist: Original Motion Picture Soundtrack ble utgitt 23. september 1988 av Music Corporation of America.[7] Alle låtene er komponert av Jarre.[8]
| Nr. | Tittel | Varighet | ||
|---|---|---|---|---|
| 1. | «African Wonderment» | 14:22 | ||
| 2. | «Black Magic» | 3:13 | ||
| 3. | «Making Contact» | 5:53 | ||
| 4. | «Tenderness and Turmoil» | 9:40 | ||
| 5. | «The Death of the Digit» | 5:49 | ||
| 6. | «Gorillas in the Mist» | 5:07 | ||
I gorillaens rike hadde kinopremière i USA 23. september 1988.[3] Filmen fikk aldersgrensen PG-13 i USA, som vil si at noe innhold kan være uegnet for barn under 13.[9] Den fikk 15 års-aldersgrense i Storbritannia av British Board of Film Classification og 10 års-aldersgrense i Norge av Statens Filmkontroll.[10][11] I gorillaens rike ble markedsført med flere taglines, blant annet «I et land med skjønnhet, underverker og farer, fulgte hun drømmen, forelsket seg og risikerte livet sitt for å redde fjellgorillaene fra utryddelse.» (In a land of beauty, wonder and danger, she would follow a dream, fall in love and risk her life to save the mountain gorillas from extinction.).[12] Filmen tjente 61,15 millioner dollar på verdensbasis i billettinntekter.[1][3]
Filmen fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes anslo at 82 % av totalt 17 anmeldelser var positive.[13]
Filmkritikeren Roger Ebert fra Chicago Sun-Times gav filmen 3 av 4 stjerner og skrev at «I gorillaens rike forteller oss hva Dian Fossey oppnådde og hva som skjedde med henne, men den forteller oss ikke hvem hun var, og ved slutten av filmen er det det vi vil vite. (...) Det vi har her er egentlig to fortellinger som ikke passer så godt sammen. Bryr vi oss mer om den offentlige Fossey, eller den private? Er arbeidet hennes viktigere, eller er galskapen det? (...) Resultatet er en film som er mye mer deprimerende og formløs enn den burde være.»[14] Han mente at Sigourney Weaver passet bra til rollen, men følte likevel at rollefiguren «skapte avstand» til publikum, og at motivene hennes var «uklare». Pauline Kael fra The New Yorker var i likhet med Ebert fornøyd med Weavers rolletolkning: «Weavers fysiske styrke er alene en inspirasjon i denne filmen, og det er en ny frihet i skuespillet hennes. Hun er så levende at du umiddelbart føler Dian Fosseys vilje og drivkraft.»[15]
Borghild Maaland fra Verdens Gang gav filmen terningkast 5 og skrev at skildringen av Fosseys arbeid er gjort «spennende og fascinerende». Hun skrev at «Sigourney Weaver er full av nyanser i sin fremstilling av [Fossey]. Derfor blir hennes voldsomme kjærlighet til Afrika og gorillaene også forståelig. Filmen dveler kanskje litt mye ved eksotisk vakre naturbilder. Det romantiserer likevel ikke filmen for mye. Den anbefales fordi det er en godt fortalt historie om et spennende menneske og noen fantastiske gorillaer.»[16] Per Haddal fra Aftenposten var mindre fornøyd og mente at Michael Apted ikke informerer publikumet godt nok. Han skrev også at manuset virker mekanisk og kalte kjærlighetshistorien med Bob Campbell en avsporing.[17]
I gorillaens rike ble nominert til fem Oscar-priser før utdelingen i 1989, men vant ingen av dem. Filmen ble nominert til beste kvinnelige hovedrolle (Sigourney Weaver), beste filmklipp (Stuart Baird), beste originalmusikk (Maurice Jarre), beste filmatisering (Anna Hamilton Phelan og Tab Murphy) og beste lydmiks (Andy Nelson, Brian Saunders og Peter Handford).[18] Den vant to Golden Globe-priser: beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm (Weaver; delt med Jodie Foster og Shirley MacLaine) og beste originalmusikk (Jarre). I gorillaens rike ble også nominert til en Golden Globe for beste dramafilm.[19] Ellers ble filmen nominert til én British Academy Film Award for beste kinematografi og én Writers Guild of America Award for beste filmatisering.[20][21]
| Pris | Priskategori | Mottakere | Resultat |
|---|---|---|---|
| Academy Awards («Oscar») (den 61.)[18] | Beste kvinnelige hovedrolle | Sigourney Weaver | Nominert |
| Beste filmklipp | Stuart Baird | Nominert | |
| Beste originalmusikk | Maurice Jarre | Nominert | |
| Beste filmatisering | Anna Hamilton Phelan og Tab Murphy | Nominert | |
| Beste lydmiks | Andy Nelson, Brian Saunders og Peter Handford | Nominert | |
| British Academy Film Awards («BAFTA»)[20][21] | Beste kinematografi | John Seale og Alan Root | Nominert |
| Golden Globe Awards[19] | Beste originalmusikk | Maurice Jarre | Vant |
| Beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm | Sigourney Weaver (delt med Jodie Foster og Shirley MacLaine) | Vant | |
| Beste dramafilm | I gorillaens rike | Nominert | |
| Writers Guild of America Award[21] | Beste filmatisering | Anna Hamilton Phelan og Tab Murphy | Nominert |
I gorillaens rike ble utgitt på DVD i USA 1. januar 1999, og på Blu-ray 7. januar 2014.[22] Begge versjonene inneholdt en kinotrailer og videoklipp fra filmproduksjonen som bonusmateriale.[23][24]
Etter innspillingen av filmen ble Weaver støttespiller for The Dian Fossey Gorilla Fund, og i dag er hun styreleder i organisasjonen.[25][26] I 2006 deltok skuespilleren i dokumentarfilmen Gorillas Revisited with Sigourney Weaver for BBC, som handler om hvordan gorillaene Fossey studerte hadde det i 2006.[27] Flere av de som deltok i filmen, forsvant under folkemordet i Rwanda i 1994.[3]
I gorillaens rike har også fått anerkjennelse i ettertid. Filmen ble nominert til en plass på det amerikanske filminstituttets liste «AFI's 100 Years...100 Cheers», en oversikt over de 100 mest inspirerende filmene fra USA.[28] Hovedpersonen Dian Fossey ble nominert til listen «AFI's 100 Years...100 Heroes & Villains», en liste over filmhistoriens 100 beste filmpersonligheter.[29] Verken filmen eller rollefiguren nådde opp i kåringene.[30][31] Filmen ble igjen aktuell under Rodney King-saken, som dreide seg om en mørkhudet bilist som ble slått av fire hvite politimenn. I en samtale mellom to politimenn hadde en av dem sammenlignet en konflikt mellom mørkhudede menn med I gorillaens rike. Dette ble bevisført for å understreke politimannens fordommer mot King.[32]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
