Hjerte-lunge-redning
Førstehjelpsmetode ved hjertestans eller respirasjonssvikt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hjerte-lunge-redning (HLR) eller gjenoppliving er en førstehjelpsmetode for folk med hjertestans eller i noen tilfeller respirasjonssvikt.[1] Metoden har til hensikt å holde et minimum av en persons blodsirkulasjon i gang til mer avansert behandling kan finne sted. Denne metoden blir brukt når en skal gripe inn ved livløshet. HLR utføres både på sykehus og i situasjoner hvor medisinsk personell ikke befinner seg i umiddelbar nærhet.[2]
HLR innebærer fysiske inngrep for å skape kunstig sirkulasjon gjennom rytmiske brystkompresjoner for å manuelt pumpe blod gjennom hjertet, og innebærer vanligvis også at livredderen blåser luft inn i pasienten (eller bruker et apparat for å simulere dette) for å ventilere lungene og bringe oksygen over i blodet. Denne sistnevnte prosessen kalles kunstig åndedrett.[1][3] Noen protokoller nedtoner nå betydningen av kunstig åndedrett, og fokuserer kun på brystkompresjonene .[4][5]
Til tross for navnet er HLR mest sannsynlig ikke i stand til å starte hjertet på nytt. Behandlingens viktigste hensikt er å opprettholde en strøm av oksygenrikt blod til hjernen og hjertet, som begge er de mest vitale organene for liv og de mest sårbare for skade som følge av mangel på oksygen (hypoksi). Effektiv HLR hjelper til ved å blant annet bremse ned hastigheten på vevsdød og forlenge tiden for en vellykket gjenoppliving uten permanent hjerneskade. Avansert HLR (AHLR), inkludert intravenøse medikamenter og defibrillering (kontrollert avlevering av et elektrisk støt til hjertet) er vanligvis nødvendig for å gjenopprette en levedyktig eller normalisert hjerterytme – en som vil holde personen i live. Defibrillering er vist å bare fungere på pasienter med bestemte hjerterytmer, nemlig ventrikkelflimmer eller ventrikulær takykardi (hovedkammerflimmer). Asystoli og alle andre hjerterytmer (pulsløs elektrisk aktivitet, dvs en hver hjerterytme som ellers ville gitt puls) skal ikke defibrilleres.
Vanligvis utføres HLR i nærvær av avansert livredning (for eksempel fra ambulansetjenesten) inntil pasientens hjerte begynner å slå igjen eller han/hun erklæres død.