H.G. Wells
britisk skribent / From Wikipedia, the free encyclopedia
Herbert George «H.G.» Wells (født 21. september 1866, død 13. august 1946 i London) var en britisk forfatter. Han er kjent for sine fem science fiction-bøker Tidsmaskinen (1895), Doktor Moreaus øy (1896), Den usynlige mann (1897), Klodenes kamp (1898) og De første mennesker på månen (1901).
H.G. Wells | |||
---|---|---|---|
Født | Herbert George Wells 21. sep. 1866[1][2][3][4] Bromley[5][6][7] | ||
Død | 13. aug. 1946[1][2][3][4] (79 år) London[6][7] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[8][9][10] historiker,[9] journalist, idist, science fiction-forfatter, romanforfatter, sosiolog,[9] manusforfatter | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktor nauk i biologi | ||
Utdannet ved | Royal College of Science University of London | ||
Ektefelle | Isabel Mary Wells (1891–1894) Amy Catherine Robbins (1895–1927) | ||
Partner(e) | Amber Reeves Rebecca West Margaret Sanger Odette Keun Moura Budberg | ||
Far | Joseph Wells | ||
Mor | Sarah Neal[11] | ||
Søsken | Francis Charles Wells Frederick Joseph Wells | ||
Barn | Anthony West George Philip Wells Frank Wells | ||
Parti | Labour Party | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Morsmål | Engelsk | ||
Språk | Engelsk[12][13][14] | ||
Medlem av | Fabian Society | ||
Utmerkelser | Science Fiction and Fantasy Hall of Fame (1997) | ||
Pseudonym | H. G. Wells, Reginald Bliss, Septimus Browne, Sosthenes Smith | ||
Periode | 1800-tallet | ||
Sjanger | Science fiction, biografi, essay | ||
Debut | Tidsmaskinen (1895) | ||
Debuterte | 1895 | ||
Aktive år | 1895– | ||
Notable verk | The Outline of History, Tidsmaskinen, Den usynlige mann, The Island of Dr Moreau, Klodenes kamp, The First Men in the Moon, The Shape of Things to Come, Marriage, The Soul of a Bishop | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Han var også en framtredende forfatter i en rekke andre sjangre, blant annet samtidsromaner, historie, politikk og sosiale kommentarer, også lærebøker og regelbøker for krigsspill. Wells er tidvis blitt kalt for «science fiction-litteraturens far», i likhet med Jules Verne og Hugo Gernsback.[15] Wells første spesialiserte utdannelse var i biologi, og hans tenkning innenfor etiske emner skjedde i en darwinistisk sammenheng.[16] Han var også fra svært tidlig av en framtredende og frimodig sosialist, ofte (men ikke alltid, som ved begynnelsen av den første verdenskrig) sympatiserte han pasifismen. Hans senere verker ble i økende grad politisk og didaktisk, og tidvis markerte han på offisielle dokumenter at hans yrke var «journalist».[17] De fleste av hans senere romaner var ikke science-fiction, og en del av dem beskrev nedre middelklasseliv, eksempelvis Kipps; The History of Mr Polly, noe som førte at han ble nevnt som en verdig etterfølger av Charles Dickens,[18] men Wells beskrev en utbredt rekke av sosiale samfunnslag og først faktisk som i Tono-Bungay (1909) å komme med en diagnose over det engelske samfunn som en helhet.