Galileo Galilei
Italiensk filosof, fysiker og astronom. / From Wikipedia, the free encyclopedia
Galileo Galilei (1564–1642) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen. Han er mest kjent for forbedringer av det astronomiske teleskopet, en rekke banebrytende astronomiske observasjoner og støtte til det heliosentriske verdensbildet med solen i sentrum av solsystemet.
Galileo Galilei | |||
---|---|---|---|
Født | Galileo di Vincenzo Bonaiuti de' Galilei 15. feb. 1564[1][2][3][4] Pisa (Hertugdømmet Firenze)[5][6][4] | ||
Død | 8. jan. 1642[1][7][8][2] (77 år) Arcetri (Storhertugdømmet Toscana)[6][3] | ||
Beskjeftigelse | Astronom, filosof, matematiker, fysiker, oppfinner, astrolog, polyhistor, universitetslærer, naturviter, ingeniør, filosof | ||
Utdannet ved | Universitetet i Pisa (1581–1585) (studieretning: medisin, matematikk)[9][10] | ||
Doktorgrads- veileder | Ostilio Ricci[11] | ||
Partner(e) | Marina Gamba | ||
Far | Vincenzo Galilei[10] | ||
Mor | Giulia Ammannati | ||
Søsken | Michelangelo Galilei (bror) | ||
Barn | Vincenzo Gamba Virginia Galilei | ||
Nasjonalitet | Hertugdømmet Firenze (1564–1569) Storhertugdømmet Toscana (1569–1642) | ||
Gravlagt | Basilica di Santa Croce | ||
Medlem av | Accademia della Crusca (1605–) Accademia Nazionale dei Lincei Accademia delle Arti del Disegno | ||
Utmerkelser | International Space Hall of Fame (1991)[12][13] | ||
Arbeidssted | Universitetet i Padova (1592–)[10] Universitetet i Pisa (1589–)[10] | ||
Fagfelt | Astronomi, fysikk, mekanikk, filosofi, matematikk | ||
Doktorgrads- studenter | Giuseppe Biancani (1599)[14] Benedetto Castelli (1610)[15] Mario Guiducci (1619)[16] Vincenzo Viviani (1642)[17] | ||
Kjent for | Galileitransformasjon Galileis falllov | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Blant hans bidrag til naturvitenskapen er også studier innen bevegelseslære, særlig av akselererende legemer. Han samlet fysiske teorier utarbeidet gjennom flere århundrer, var den første til å vise hvordan de kunne bevises ved eksperimenter, og den første til å danne en sammenhengende enhet i bevegelseslæren. Dermed la han et viktig grunnlag for blant andre Newton.
Både gjennom sine astronomiske oppdagelser og gjennom sitt arbeid med bevegelseslære ønsket han, direkte som indirekte, å svekke tilliten til Aristoteles' verdensbilde, og med det endre forutsetningene for hvordan man tolker observasjonene. Dette gjorde han mer systematisk enn det som tidligere hadde vært gjort. Han er trolig den eneste som av kirken har blitt anklaget eller domfelt for vitenskapelige teorier.[18]
Globalt ble 2009 markert som astronomisk jubileumsår, 400 år etter at Galilei første gang observerte stjernehimmelen med teleskop. Galilei var en av den første som baserte sine beskrivelser av naturen på hypoteser, eksperimenter og observasjoner.