Francisco Goya
spansk maler / From Wikipedia, the free encyclopedia
Francisco José de Goya y Lucientes (født 30. mars 1746, død 16. april 1828), av mange kalt «den moderne kunstens far», var en spansk maler og grafiker. Han var mesteparten av livet tilknyttet hoffet i Madrid, og arbeidet for kongene Karl IV og Ferdinand VII.
Francisco Goya | |||
---|---|---|---|
Født | 30. mars 1746[1][2][3][4] Fuendetodos[5][4][6] | ||
Død | 16. apr. 1828[5][1][3][4] (82 år) Bordeaux[5][7][4] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, litograf, raderer, tegner, billedkunstner | ||
Embete | |||
Utdannet ved | School of St. Thomas Aquinas of the Piarist Schools of Zaragoza Real Academia de Nobles y Bellas Artes de San Luis Real Academia de Bellas Artes de San Fernando | ||
Ektefelle | Josefa Bayeu | ||
Far | José Benito de Goya y Franque | ||
Mor | Gracia de Lucientes y Salvador | ||
Barn | Francisco Javier Goya Bayeu | ||
Nasjonalitet | Spania | ||
Gravlagt | Chartreuse Cemetery San Isidro Cemetery Royal Chapel of St. Anthony of La Florida | ||
Medlem av | Real Academia de Nobles y Bellas Artes de San Luis | ||
Felt | malerkunst gravering | ||
Elev av | José Luzán, Joaquín Ibáñez de Jesús y María | ||
Periode | Romantikken,[8][9] rokokko[9] | ||
Kjente verk | La maja desnuda, San Bernardino of Siena preaching before Alfonso V of Aragon, The Dog, Portrait of Don Ramón Satué, Henrettelsene 3. mai 1808, The Clothed Maja, Caprichos, The last communion of St Joseph of Calasanz, The Second of May 1808, General José de Palafox on Horseback, Portrait of Mariano Goya, the Artist’s Grandson, Portrait of Mariano Goya, the Artist's Grandson, Portrait of Mariano Goya, Our Lady of the Pillar, Adoration of the Name of God, Regina Martyrum | ||
Inspirert av | Francisco Bayeu, Rembrandt, Diego Velázquez | ||
Inspirerte | Édouard Manet | ||
Signatur | |||
Goya var en fremragende portrettmaler i tradisjonen fra Velázquez og Rembrandt, og han hadde stor påvirkning på senere kunstnere som Édouard Manet. Goyas arbeider er preget av en personlig stil og en sterk sosial samvittighet. Han produserte historiske og samfunnsdokumentariske komposisjoner, og karikaturer av hverdagsliv og eventyrscener. Blant hans sterkeste og mest kjente arbeider er en serie bilder som fremstiller krigens grusomhet og lidelser.
Mens andre kunstnere foretrakk å arbeide i sine atelier først og fremst, var Goya mer opptatt av å gå ut på gatene og landeveien for å finne folkesjelen, og følge med i samtiden.[10] Goya var ikke politisk korrekt, og fikk mange fiender – både politisk og personlig – for sin oppriktighet og evnen til å se under overflaten.
Goya ble gradvis døv fra 1792. Mot slutten av livet levde han en innesluttet tilværelse, og produserte skremmende og gåtefulle bilder som omhandlet galskap og tilværelsens skyggesider. Hans malerier fra denne perioden kalles Pinturas negras og sies å foregripe den senere ekspresjonistiske kunsten.
Goya tilbragte de siste årene av sitt liv i selvpålagt politisk eksil i Bordeaux i Frankrike.[trenger referanse]